Vi bevitnet tronen

Jay-Z & Kanye West - Watch the Throne
Telenor Arena – ca. 20.000

Alt som glitret var ikke gull, men det var fader ikke langt unna, og det var uansett utrolig pent å se på.

Det første vi fikk se da vi kom inn på arenaen (de hadde akkurat satt i gang lyden) var to skyskrapere av noen platåer midt blant publikum med skjermer på alle fire sider; lysende blå haitanker. Oppå disse hadde gutta funnet plassene sine og så ned på et ellevilt begeistret publikum. Dette hadde ingen sett for seg ville møte dem og det visste nok superstjernene meget godt.

Podiene ble fort senket ned i gulvet etter åpningsnummeret og de gikk over til en gedigen helsvart scene med to gigantiske storskjermer, et dusin lasere og ennå flere lyskastere som var med på å heve showet tjue klasser over de fleste andre. Storskjermene ble brukt flittig til å vise de som sto litt lengre bak alt gullet og glitret Jay og Kay hadde rundt halsen, men også til å komplimentere de mektige sangene med symbolske videoer av blant annet Afrikas rovdyr med byttet sitt i blikket, episke sammenstøt mellom demonstranter og politi og andre svært stemningsskapende bilder.

Konserten gikk stort sett ut på at gutta vekslet mellom å gjøre to-tre låter solo fra sine respektive sangkataloger, backe hverandre på refrenger og et par go'låter fra deres nyeste samarbeid «Watch The Throne» innimellom, hvor alt de putta på anlegget og spytta ut mot oss ble mottatt med jubel og allsang. De tok seg også tid til å sette seg ned å roe det ned med «New Day» før de ga publikum (enda mer) valuta for penga med Jay's publikumsfavoritter «Hard Knock Life», «Izzo (H.O.V.A.)» og «Empire State of Mind». Så var det Kanyes tur til å vise noe annet enn muskler på et av tårnene med de mer sangfulle «Runaway» og «Heartless».

Det han nok ikke hadde regnet med var at atotune'en han hadde valgt å legge på for å slippe å eventuelt ikke prestere som forventet var grusomt skjærende og ganske så irriterende, og publikum, til tross for å ta imot åpningen av begge låtene like engasjerte som alltid, falt mer og mer fra og virket utålmodige på å få det lille sangnummeret hans overstått. Det virket et øyeblikk som at vi hadde fått foran oss en av de største rapperne i verden og en med stormannsgalskap. Men Kanye børstet fort støvet av ermene sine. Han visste hva vi ville ha og ga oss også det ved en solid levering av «Stronger» og gikk rett videre til «All Of The Lights». Det var et fantastisk syn å se nesten 40.000 (hoppende) hender i været idet han hadde fått publikum i nok en ekstasetilstand og var tilbake på rett spor.

Og de som trodde duoen allerede hadde toppa hele driten tok skammelig feil. Sekunder etter eksploderer festen til lyden av «Big Pimpin», «Gold Digger» og «99 Problems», J & K back to back.

(Anmeldelsen fortsetter under videoruta)

De som valgte å bruke halve konserten på å stå i treige ølkøer gikk glipp av mye av det som må være årets konsertbegivenhet for Rap/Hip-Hop/R&B, hvor det ikke ble spart på noen ting. Og det var akkurat det, vi fikk ikke nok. Selv etter den fjerde repetisjonen av avsluttningslåta «N****s In Paris» ropte samtlige publikummere på mer. Det eneste det kunne bli litt for mye av var Mr.Wests autotune. Men de klarte i stor grad å veie opp for alle de små «feiltrinnene» i det nesten 2,5 timer lange hitmaratonen.

Hova og Yeezy har muligens 99 problemer, hvor noen av dem i kveld var noen tekniske flauser med storskjerm og vokal, men å få publikum til å danse (les; klikke) og å sette et fullt festklart Telenor Arena i fyr og flammer (av den gode sorten) er ikke med på den lista.

Blendet av lyseffekter og lasere, øresår etter tighte og legendariske beats og raplinjer, gjennomsvett og «smått» sår i nakke, ben og armer er det ikke annet å gjøre enn å knele for kongene. Tronen er deres.