Verken drøy eller morsom nok

American Pie: Reunion. Regi: Jon Hurwitz, Hayden Schlossberg. Med: Jason Biggs, Alyson Hannigan, Seann William Scott, Mena Suvari, Tara Reid, Katrina Bowden, Shannon Elizabeth, Chris Klein, Jennifer Coolidge, Thomas Ian Nicholas, Eddie Kaye Thomas, Eugene Levy, Tad Hilgenbrink, Dania Ramirez

Aldersgrense: 11 år

For fjerde gang skal vi møte gjengen fra «American Pie». Nå har Jim og kompisene hans blitt voksne. Jim giftet seg i forrige film, og nå har han og Michelle fått barn.

Det ville sexlivet de en gang hadde er nå fraværende. De har blitt mamma og pappa - og glemt at de er kone og mann.

Idet de oppdager at foreldrerollen har tatt fullstendig overhånd, blir de invitert på gjenforeningsfest med klassen fra high school. Nå skal alle de gamle vennene møtes for å se hvor voksne - eller ikke voksne - de har blitt.

«American Pie»-filmene gikk et par hakk lengre enn de fleste andre tenåringskomedier gjorde på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Ikke bare antydet de at tenåringer var interessert i sex - de viste hvor kåte ungdomsgutter kan være. Dette resulterte i flere pinlige, men også morsomme scener.

I den nye filmen har altså ungdommene blitt voksne. De er fremdeles seksuelt frustrerte, men den ungdommelige sjarmen er for lengst borte.

Regissørene Jon Hurwitz og Hayden Schlossberg prøver hardt. Vi får blant annet se Jim med sokken i hånda foran porno på dataen, en toppløs 18-årig jente som løper rundt på foreldrenes plen og Jim uten bukser, kun skjult av et gjennomsiktig lokk (og ja, da ser vi alt). Men mens dette kanskje var drøyt og sjokkerende i 1999, blir vi ikke lenger overrasket over slike scener. Nå lages det drøyere filmer enn for 13 år siden, men Hurwitz og Schlossenberg tør ikke bryte nye grenser.

Det er for all del helt i orden. For det er ikke bare karakterene i filmen som har blitt eldre - det har også publikum. Mens tenåringspublikumet den gang kunne fnise og rødme av scenene, har de nå selv blitt voksne, og syns ikke det er like festlig med pupper og rumper mer.

Dagens tenåringer vil nok heller ikke la seg overbevise av denne filmen. Det handler tross alt om en «kjedelig» generasjon av etablerte voksne som skal prøve å være ungdommelige igjen - noe av det latterligste man vet om som tenåringer.

Det største problemet til filmen er dermed ikke at de ikke er drøye nok. Problemet er at de ikke er morsomme nok. Det går veldig lenge mellom de morsomme replikkene, og situasjonene er heller ikke spesielt interessante.

Faktisk går store deler av filmen ut på å samle tråder fra de tidligere filmene. Oz innser at han kanskje savner Heather, Kevin oppdager at han fremdeles liker Vicky, Finch tenker fortsatt litt på mora til Stifler - og Stifler er som han alltid har vært. Du bør med andre ord ha sett minst en av de tidligere filmene for å forstå alt.

Men filmen kan være verdt en titt for de som har likt de første filmene. Dette er en fin avslutning på ungdomstiden, og det er litt moro å se bilder fra de tidligere filmene og innse hvor mye gjengen har vokst.

Og filmen har også sine morsomme øyeblikk. Som når vi får se Oz deltakelse i et kjendisdanseprogam på TV og når mora til Stifler møter faren til Jim.

Så kan vi heller prøve å glemme scenen med bæsjing ...