Verdt billetten alene

Rock of Ages - USA, 2012. Regi: Adam Shankman. Med: Diego Boneta, Julianne Hough, Tom Cruise, Alec Baldwin, Russell Brand, Bryan Cranston, Catherine Zeta-Jones, Paul Giamatti, Malin Akerman og Mary J. Blige.

Aldersgrense 11 år

En musikal basert på 80-talls rock med Tom Cruise i en av rollene? Mildt sagt et av de mest surrealistiske premissene for en film på lenge.

«Rock of Ages» er en rockemusikal som følger småbyjenta Sherrie (Julianne Hough) på hennes søken etter lykken i Los Angeles på slutten av 80-tallet. Der møter hun bartenderen Drew (Diego Boneta) som deler drømmen om stjernestatus, og de forelsker seg. Selvfølgelig møter de utfordringer på veien og en rekke fargerike karakterer som også strever med sitt. Det hadde heller ikke vært en musikal uten at de hele tiden er klare for å bryte ut i sang.

Basert på et off-Broadwaystykke med samme navn, ble «Rock of Ages» lagt i Adam Shankmans hender, mannen bak suksessen «Hairspray» fra 2007. Han har også hatt ansvaret for flere episoder av tv-serien «Glee» som er kjent for mange musikalfans. Akkurat det med «Glee» skal vi komme tilbake til.

Til forskjell fra andre musikaler der sangene er skrevet til stykket eller filmen, er «Rock of Ages» en såkalt «jukeboxmusikal», der man i stedet bruker hits til å fortelle historien. Det fungerer bra siden man kjenner igjen de fleste sangene ganske umiddelbart.

Dessverre er det lite Guns N' Roses, Mötley Crüe og lignende blant sangene, men heller en overvekt av de mer klissete låtene som 80-tallet kunne by på av rockehits. Mange av låtene er gjort om til mash-ups, der to sanger sømløst mikses sammen, ikke alltid med like godt resultat.

Det er en imponerende rollebesetning i «Rock of Ages». Alec Baldwin og Russell Brand sjarmerer godt som de to eierne av klubben The Bourbon der det meste av handlingen i filmen foregår. Mange av filmens mest vellykkede forsøk på humor kommer fra disse. Catherine Zeta-Jones og Bryan Cranston fungerer godt som republikanerne som vil fjerne rockeklubben og Paul Giamatti er som vanlig herlig, denne gang i rollen som slesk manager.

I forkant av filmen ble mange overrasket over valget av Tom Cruise i rollen som filmens rockestjerne, Stacee Jaxx, men han er nesten verdt billetten alene. Tenk deg at Jim Morrison hadde fått en unge med Axl Rose og det barnet ville vært denne karakteren. Han prater høytravende vås, drikker whiskey og forfører unge jenter over en lav sko. Blant andre sekvensen der Cruise synger Foreigners «I Want To Know What Love Is» til Malin Akermans bakdel er fabelaktig bisarr. Alle skuespillerne synger selv og Cruise er intet unntak. Han er ingen vokalgud, men han leverer overraskende bra.

Filmens svakeste side er hovedhistorien om Drew og Sherrie. Alle de andre skuespillerne har skjønt at de er med i en komedie, men de to i sentrum spiller så overfølsomt og klissete at det ikke bare ødelegger deres scener, men drar resten av filmen med seg ned i dragsuget. Kanskje Shankmans erfaringer fra «Glee» der man mikser humor og drama har påvirket dette valget, men her fungerer det ikke. Man sitter igjen med et ønske om at hele filmen hadde hatt samme tone og ikke vært så schizofren.

Låtvalget kunne med hell hatt mer hår på knokene