Verdens mest hatefulle fotballderby

- Noen mener fotball dreier seg om liv og død. Jeg kan forsikre dere om at det er mye viktigere enn som så.

Noen vil kanskje si den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly overdrev med sitt udødelige sitat om fotballens viktighet.

Og nettopp Liverpool mot Manchester United er nok det internasjonale derbyet som fenger, engasjerer og fascinerer norske fotballsupportere i størst grad. Men fans av de to røde lagene fra England får ha oss unnskyldt. For sammenlignet med disse hatkampene blir selv de engelske kjempenes rivalisering småtteri.

Dette er, slik vi ser det og i urangert rekkefølge, de aller mest intense klubbduellene i internasjonal fotball per dags dato.

«El Clasico»: Real Madrid vs. Barcelona

Det er like greit å få det unna først som sist. De årlige duellene mellom Spanias ubestridte fotballgiganter Barcelona og Real Madrid har rett og slett alt et hatoppgjør skal ha.

Forfatteren Phil Ball (som blant annet har skrevet boka “The Story Of Spanish Football”) kaller sågar “El Clasico” for en rekonstruksjon av den spanske borgerkrigen. For de av dere som ikke har lest dere opp på denne spesifikke perioden i europeisk historie, kan vi ta en kortversjon her.

I årene mellom 1936 og 1939 sto slaget om Spania mellom nasjonalistene, som ønsket å gjeninnføre monarkiet, og republikanerne som hadde tatt over makta i 1931, mye på grunn av den politiske situasjonen som oppsto etter Wall Streets berømte krakk i 1929.

Katalanerne sto på den republikanske siden, mens mannen som senere skulle navngi Real Madrids berømte stadion, Santiago Bernabeu, slåss for nasjonalistene. Franco, Bernabeu og nasjonalistene vant krigen, og helt siden den gang har Real Madrid vært et helhvitt symbol på den sentrale makten i Spania og undertrykkelsen av de andre regionenes språk og kultur.

Sånn, da var historietimen omme. For det er selvsagt ikke bare politikk, historie og den slags som gjør at Barcelona mot Real Madrid er klubbkampen som sees av flest fotballfans verden over hvert år.

Spanias to klart mest suksessrike klubber har begge nytt enorm suksess i moderne tid. Og selv om Real fortsatt er mestvinnende (med blant annet 9 av den gjeveste europeiske tittelen), er det Pep Guardiolas Barcelona som har ledet an siden Zidane og “galacticoene” la støvlene på hylla en gang på midten av 00-tallet.

Men med José Mourinho som manager er det neiggu ikke greit å vite hvordan verdens mest berømte klubbrivalisering vil fortone seg de kommende årene. I skrivende stund er fortsatt Real Madrid serieleder i La Liga og begge klubber er videre i årets Champions League. Det ser nok ut til at rekonstruksjonen av den spanske borgerkrigen vil fortsette i årene som kommer.

BERØMTE «EL CLASICOS»:

27.01.63 Barcelona 1 - Real Madrid 5

17.02.74 Real Madrid 0 - Barcelona 5

07.05.08 Real Madrid 4 - Barcelona 1

02.05.08 Real Madrid 2 - Barcelona 6

29.11.10 Barcelona 5 - Real Madrid 0

«Old Firm»: Celtic vs. Rangers

Celtic mot Rangers. Katolikker mot protestanter. nasjonalister mot unionister. Irland mot England. Likevel en kamp i Skottland. På overflaten kan det hele kanskje virke merkelig for oss nordmenn, men det skulle da nesten bare også mangle.

En så mangefasettert politisk, kulturell og religiøs historiebakgrunn er ikke enkel å forstå, selv for såkalte eksperter på området. Men likefullt er møtet mellom Skottlands to klart største fotballklubber en begivenhet som fenger en hel verden, år etter år.

I sine klassiske grønne og hvite striper har katolske Celtic på mange måter vært for Skottland det Barcelona er for Spania. Rangers, med sine kongeblå drakter har vunnet flest pokaler, og kan godt tildeles rollen som det skotske Real Madrid.

I løpet av 397 offisielle kamper de to lagene i mellom har Rangers et knepent overtak med sine 158 seiere, mot Celtics 144. På trofésiden er fortsatt de blå overlegne, med sine 57 ligagull og 33 cupseiere. “Stakkars” Celtic har på sin side vunnet 42 ligatitler og 35 cupfinaler.

Antallet spillere som har ikledt seg begge drakter er en svært god pekepinn på hvor intens rivaliseringen i Glasgow er. Siden 1945 har kun fem spillere våget å gå ut på banen for både Celtic og Rangers i løpet av sin karriere.

Den mest fryktløse av de alle er tydeligvis den Edingburgh-fødte spissen Kenny Miller, som har spilt for Rangers i to perioder, med et opphold i Celtic klemt i mellom.

Det skal riktignok legges til at han aldri har gått direkte mellom noen av klubbene.

En annen god indikator på at rivaliseringen mellom Celtic og Rangers er noe helt for seg selv, er mediedekningen de årlige duellene får, sammenlignet med øvrig skotsk fotball. Den en gang så stolte skotske serien er for øyeblikket bare ranket som Europas attende beste liga.

Og selv de to storlagene sliter vanligvis med å gjøre seg bemerket i kontinentale turneringer, til tross for at Rangers nådde UEFA-cupfinalen så nylig som i 2008. Likevel er interessen verden over for de årlige bataljene mellom Glasgow-lagene atskillig mye større, enn når for eksempel franske Lyon møter erkerivalene i St. Etienne i en kvalitativt mye bedre liga.

Og sånn vil det nok forbli, uansett hvor mye skotsk fotball vil fortsette å sakke akterut i fremtida.

BERØMTE «OLD FIRM»-OPPGJØR:

01.01.89 Rangers 5 - Celtic 1

27.08.00 Celtic 6 - Rangers 2

26.11.00 Rangers 5 - Celtic 1

29.04.01 Rangers 0 - Celtic 3

«Det evige derbyet»: Røde Stjerne vs. Partizan

Det var kanskje engelske fotballfans som ledet an innen feltet organisert hooliganisme. Men på kontinentet tok mange fotballfans flittige notater, deriblant tilhengere av Røde Stjerne (Delije, serbisk for heltene) og Partizan (Grobari, serbisk for kirkegårdsgraverne).

Nå til dags er særlig fans av førstnevnte klubb blant de mest fryktinngytende og organiserte supportergrupperingene i hele Europa.

For å illustrere forholdene når de to klart mest populære lagene i Serbia møtes, kan vi like gjerne begynne med det aller nyligste «evige derbyet», som ble spilt 26. november 2011.

Tidligere Røde Stjerne-keeper Vladimir Stoijkovic spiller nå for Partizan, og han hadde før kampen mottatt både dødstrulser og nekrologer fra sine gamle tilhengere. Allerede før avspark viste de på tribunen at de hadde tenkt å holde ord, og pepret sin gamle keeperhelt med fyrverkeri.

Kampen, som endte med 2-0 seier til Partizan, ble for øvrig stanset flere ganger av fyrverkeri-krig mellom supporterene, slåsskamper mellom lagene og generelt anarki. I skrivende stund leder Partizan den serbiske serien med ti poeng foran sine erkerivaler, noe som burde borge for et høyintenst møte når vinterpausen er over.

Siden overgangen til et nytt årtusen har utvilsomt Partizan vært det førende laget, rent sportslig. Men Røde Stjerne er fortsatt Serbias mest populære lag, og kan skilte med en historie få andre klubber er forunt.

Mange husker kanskje deres fantastiske lag på 80- og 90-tallet, med spillere som nåværende trener Robert Prosinecki, Darko Pancev, Dragan Stojkovic og Dejan Savicevic. Denne gyldne årgangens dominans av fotballen på Balkan kulminerte i deres berømte serievinnercup-seier over franske Marseille i 1991.

Rundt samme tid, nærmere bestemt året etter, opplevde man noe så sjeldent som at fans av Røde Stjerne og Partizan faktisk jublet sammen. Som kjent ble Jugoslavia oppløst i 1992, og da et tyvetalls serbiske militære tok plass på Røde Stjernes tribuner og holdt opp skilt med navnet på kroatiske byer serberne hadde erobret, applauderte begge fangrupperinger heftig.

Det måtte altså en felles fiende og krig til for at de to erkerivalene skulle enes om noe. Og med mindre noe like ekstraordinært skjer igjen, kan du være ganske sikker på at det blir med denne ene gangen.

BONUS! To andre klassiske derbyoppgjør som også fortjener å nevnes i denne sammenheng:

«Superclasico»: Boca Juniors vs. River Plate

Det er få, om ingen, land i verden hvor fotball betyr like mye som i Argentina. Bare se på Diego Maradonas (riktignok vel fortjente) gudestatus. Og når nevnte El Diegos gamle klubb Boca Juniors møter erkerivalen River Plate pleier det virkelig å brake løs i Buenos Aires’ gater.

Et strålende eksempel er fra Copa Libertadores-semien i 2004, da Carlos Tevez (husker dere ham?) utlignet for bortelaget Boca like før slutt.

Den da 20 år unge Tevez greide ikke kontrollere sine følelser, kastet skjorta og brøt ut i en spontanfeiring foran River-fansen som minner sterkt om den gode, gamle kyllingdansen. Den overstadige og provoserende feiringen ble for øvrig belønnet med gult kort.

Men likevel tviler vi sterkt på at noen i Boca-leiren klagde på dette, da de til slutt vant oppgjøret 5-4 etter straffesparkkonkurranse.

«Det interkontinentale derbyet»: Galatasaray vs. Fenerbache

De fleste fotballtilhengere vet at tyrkerne kan det å skape en hatsk og skremmende atmosfære for besøkende lag. Blant annet har Manchester United flere ganger blitt møtt med steinkasting, fyrverkeri og truende beskjeder som «welcome to hell».

Men for fans av storklubbene Galatasaray og Fenerbache spares det virkelige kruttet til de gangene det børstes støv av den knallharde rivaliseringen mellom landets to fotballgiganter.

På den asiatiske siden av Bosporosstredet (som deler den tyrkiske hovedstaden Istanbul) har Fenerbache sin base, mens Galatasaray ble stiftet i bydelen med samme navn på den europeiske siden. Da disse to lagene i tillegg er Tyrkias mest suksessrike klubber, sier det seg selv at ting sjelden fortoner seg som noe annet enn fullstendig fotballanarki.

Se bare videoen under.

Kilder:The Guardian, Wikipedia, Bleacherreport.com, World Soccer