Verdens mest brukte passord

Bruker du en av disse, bør du skifte umiddelbart.

Publisert

Har du beskyttet brukernavnet ditt og kontoene dine med passord som «Superman», «qwerty» eller «passord», kan du like godt la være. Disse passordene er blant verdens mest brukte, og dermed det første potensielle hackere vil prøve seg med.

I løpet av sist helg ble nettsidene i teknonettverket Gawker hacket og angriperne fikk tak i over én million brukernavn og passord. Nærmere 200.000 av disse ble publisert på nett, skriver Wall Street Journal i sin offisielle blogg.

Økonomitidsskriftet har brukt de 200.000 passordene som grunnlag for å se hvilke passord som er de mest vanlige. En skulle kanskje tro at de besøkende teknonettsider som Gizmodo og Lifehacker er noen av mest oppmerksomme nettbrukerne, men listen Wall Street Journal kom frem til tyder ikke på det.

Hvordan ikke velge passord på 1-2-3-4-5-6

Det aller mest brukte passordet er «123456» etterfulgt av «password» og «12345678». Klassiske «qwerty» har heller ikke avgått med døden, og er det 5. mest brukte passordet.

Listen med passord er ikke universell, og skiller seg en del fra de meste brukte på Hotmail ifølge data som ble publisert fra 10.000 kontoer i 2009. «123456» topper listen i begge tilfeller, men Gawker-listen avduker mer «nerdete» interesser.

Minst to av passordene er hentet fra science ficton. «trustno1» er Mulders passord i «The X-Files» og «thx1138» er tittelen på en film av George Lucas.

Sjekk hele listen med de 50 mest brukte passordene her.

En undersøkelse fra 2007 gjennomført av inTechnology viser at mange av de samme ordene går igjen.

  1. password
  2. 123456
  3. qwerty
  4. abc123
  5. letmein
  6. monkey
  7. myspace1
  8. password1
  9. link182
  10. [ditt fornavn]

Trenden med enkle passord med et enkelt siffer til slutt i ordet kan vi bekrefte etter å ha fått innsyn i lekkede passorddatabaser fra blant annet MySpace.

Det kan også være greit å tenke på at selv om passordene blir litt vanskeligere, blir datakraften stadig bedre, noe som gjør det enklere for en datamaskin å automatisk finne ditt passord ved å prøve alle tenkelige kombinasjoner.

Hvordan velge gode passord?

Etter hvert som en stadig større del av våre liv handler om ting vi gjør på nett, blir det også stadig viktigere å finne passord for forskjellige tjenester som andre ikke har mulighet til å gjette seg til.

Ønsker du å risikere å miste kontrollen på din egen Facebook, MSN, Gmail eller Yahoo-konto? Hva ville da være konsekvensene for deg? Og hvis du bruker samme passord alle steder: Tenk om du mistet kontrollen over alle!

Men det er ikke bare viktig at personer ikke kan gjette seg frem til passord. På nettet finnes det hauger av programmer som bruker ren makt for å finne ut passordet ditt. Disse programmene begynner ofte å gjette seg frem til passord med å prøve seg på alle mulige ord i ordboka. Finnes ordet i en ordbok, så kan et passord være knekt på bare noen tideler av et sekund.

Er passordet ditt litt mer komplisert, fortsetter gjerne programmene med å gjette seg frem med alle tenklige bokstavkombinasjoner.

Knekkes i løpet av en sang...
Hvis du bruker et passord på fem bokstaver med bare små bokstaver, så er drøyt 20 millioner kombinasjonsmuligheter.

Det høres kanskje betryggende ut, men en moderne datamaskin kan teste utrolig mange kombinasjoner per sekund. Antar vi at et program kan teste 100.000 kombinasjonsmuligheter i sekundet, noe som ikke vil være noe problem, er passordet knekt på litt over tre minutter. Passordet ditt er altså tilgjengelig for kriminelle før de har hørt ferdig Britney Spears' «I'm a slave 4 you»...

Benytt minst åtte bokstaver
Det er derfor viktig å bruke passord på minimum åtte bokstaver, og passordet bør fortrinnsvis inneholde både store og små bokstaver, i tillegg til tall og spesialtegn.

Årsaken er ganske enkel: La oss si at du har et ord på åtte bokstaver. I tabellene under viser vi hvor mange kombinasjonsmuligheter du har med bare små bokstaver, små og store bokstaver, små og store bokstaver samt tall – og antall muligheter med alle tenkelige spesialtegn.

Tegn inkludertTegn i passordetKombinasjons- muligheter
Små bokstaver (antatt 29)520,5 millioner
Små bokstaver (antatt 29)8500 millioner
Små og store bokstaver (58)8128 billioner
Små, store og tall (68)8457 billioner
Små, store, tall og spesialtegn (antatt 96 - antall spesialtegn tilgjengelig kan varierer betydelig)87200 billioner

Antallet øker raskt

Som en raskt kan se ut i fra denne tabellen, så øker antallet potensielle kombinasjonsmuligheter enormt hvis du legger inn spesialtegn.

Problemet med både store bokstaver, tall og spesialtegn er derimot at det ofte ikke er så enkelt å huske. Det er enklere å huske «pusekatt» enn «4j#fK0Iu» selv om det er like mange tegn.

Leg en enkel huskeregel

Det lure er derfor å skaffe seg et obskurt passord som du likevel har en enkel huskeregel på. Ta for eksempel et sitat eller setning fra en sang som du liker godt, og plukk ut den første bokstaven i hvert ord for å være et passord.

La oss for eksempel si at du er kristen. Da vil følgende setning være enkel:

«For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn»

I et passord vil det kunne se slik ut: «FshhGev,ahgsS»

Der har du skapt et passord på 14 tegn som er utrolig vanskelig å gjette seg til, men enkelt å huske, som både har store og små bokstaver, i tillegg til et spesialtegn. Tall kan du enkelt legge inn hvis setningen du benytter seg også benytter seg av et eller annet tall.

En annen mulighet

Nettstedet CorvusConsulting har en litt annen holdning til hvordan du potensielt kan skape et unikt passord til hvert eneste sted du registrerer deg:

Velg først ut et helt normalt ord, fortrinnsvis ikke på engelsk. Fortsette så med et årstall som har stor betydning for deg, men ikke din bursdag, og avslutt med den første stavelsen av tjenesten du skal registerer deg.

For eksempel kan det da være «brostein1994goo». Dette er altså et normalt ord, årstallet for OL på Lillehammer, og den første stavelsen av Google.

Et lignende passord kan være «brostein1994wi» på Wikipedia.

Lag naturlige spesialtegn

Vil du gjøre det enda sikrere kan du for eksempel velge å markere starten av hver stavelse med stor bokstav, og andre halvdelen av årstallet med spesialtegnet som tilsvarer symbolet på tastaturet.

Det første passordet ditt vil da se slik ut: «BroStein19)¤Goo»

Her har du et passord på 15 tegn som er veldig enkelt å huske, men som samtidig være uoverkommelig å knekke med de fleste datamaskiner. Regner vi med at du har tilgang til 96 forskjellige tegn med bokstaver, tall og spesialtegn, så er det snakk om over 540.000 billioner billioner kombinasjonsmuligheter (96^15).

Dette passordet gjør at hvis du mister passordet ditt for én tjeneste, så vil du fortsatt ha hemmeligheten din intakt for andre nettsteder. Ulempen er at det er enkelt å avsløre hvis noen først finner frem til mønsteret ditt. Det er likevel betydelig sikere enn alle standardpassord som folk flest gjerne benytter seg av.

Ingenting er helt sikkert

Hardbarkede sikkerhetsfantaster vil påpeke at ingen av disse løsningene er helt sikre. På mange nettsteder så lagres passordet ditt i klartekst slik at bakmennene kan gå inn i systemene sine og se passordet ditt. Dette gjelder blant annet alle tjenester som gir deg muligheten til å få tilsendt passordet ditt i klartekst på mail. Det kan derfor være veldig fornuftig å bruke forskjellige passord på forskjellige tjenester.

Den løsningen mange derfor bruker er å ha forskjellige nivåer av passord. På helt meningsløse tjenester kan en registrere seg med et helt generisk passord som det ikke betyr noe om noen får tak i. Og så kan du lage deg 3-4 nivåer oppover med viktigere passord som blir vanskeligere og vanskeligere.

For eksempel kan passordet ditt på en gratistjeneste du ikke bryr deg om, men må registrere deg for å få tilgang til, bare være «vissvass», mens Facebook og E-posten din bør ha mer infløkte passord som vi har vært inne på.

De mest hardbakrede vil likevel foretrekker å bruke lange og unike passord på dusinvis av tegn, men for folk flest er det å være litt velparanoid.

Denne saken ble første gang publisert 16/12 2010.

Les også