Verdens farligste jobb

Snart er marrerittet over for de 33 innesperrede gruvearbeiderne i Chile. Episoden er likevel kun småtteri mot hva som skjer i Kina. Der dør 3000 gruvearbeidere - hvert år.

Publisert

Det så meget stygt ut 5. august, da taket i koppergruven San Jose raste sammen – 688 meter under sanden i Atacamaørkenen, Chile – og 33 gruvear-beidere var innesperret i dypet. Hendelsen ble straks nyheter verden over, og de pårørendes ga seg over i fortvilelse.

Natt til onsdag 13. oktober reddes gruvearbeiderne opp fra mørket. Nettavisen følger bergingen direkte.

Ingen visste hvordan det sto til med de 33. Var de døde? Levde de? De pårørende slo seg til ved gruven: Campamento Esperanza (Håpets leir). Sjelden har så mange bedt så mange bønner til Gud, jomfru Maria og andre høyere makter de neste 17 dagene. Det kastet av seg:

22. august oppnådde et boreteam gjennombrudd. Borekronen knaste de siste mineralene over de 33 bergtatte nede i grunnfjellet og sluttførte en tunnel med 14 centimeters diameter – en livlinje tilstrekkelig vid til nedsenking av mat og brev. Og mer luft.

I løpet av sekunder var uvisshet, savn og fortvilelse vendt til glede, latter og fremtidshåp.

Tunnel of love

Osman Isidro Araya Acuña, en av de 33 der nede, var såpass oppspilt, endatil amorøs, at han fridde via brev sendt opp i dagslyset. Der satt kjæresten Angelica og sa absolutt ja.

Ulykken i San Jose- gruven ser ut til å få et lykkelig utfall. Nå kan man slappe av og bare vente til den store borekronen skal lage en 61 cm vid evakueringssjakt, med plass til mannshøye bur som skal trekkes opp. Man regner med at hver manns opptur tar 30 minutter.

Først trodde man at arbeiderne måtte feire jul der nede, i 35 graders varme, i et 5x10 meters oppholdsrom. Etter hvert er prognosene bedret: Før jul, kanskje november. Kanskje til og med i løpet av oktober. Uansett: Alt tyder på at de 33 bergtatte kommer levende fra det.

Døden i Kina

Andre boller i Kina. Det 9,6 milliarder kvadratkilometer svære landet er verdens største gruvenasjon og utvinner årlig et svimlende høyt antall tonn ulike metaller og mineraler. Men det koster, ikke bare penger – også menneskeliv.

Kinas gruveindustri er verdens farligste. Offisielt døde over 2631 mennesker i 1616 gruveulykker i 2009. Men dødstallet antas å være mye høyere; man tror det reelle

tallet unndras offentligheten for å hindre nedleggelse av gruver og følgelig økonomiske tap.

I juli i år sa det pang, i Liugou-gruven i Shanxi-provinsen i det nordlige Kina. Eksplosjonen tok livet av 15 arbeidere, 20 ble kvestet.

Lørdag morgen 21. november i fjor: Eksplosjon i kullgruve i Hegang, Heilonggjiang-provinsen i nordøstlige Kina. 528 personer i gruva. 31 dør øyeblikkelig. 389 berget seg ut. 26 ble reddet. De resterende 82 var igjen i den sammenraste gruva.

Tirsdag morgen 8. september i fjor, åsted Pingdingshan by i sentralprovinsen Henan: 93 arbeidere befinner seg i en kullgruve. Eksplosjon. 14 berger seg ut. 35 dør og 44 stenges inne. Det kinesiske nyhetsbyrået opplyste i ulykkens anledning at gruva var under utbedring, og at de lokale myndighetene ikke hadde gitt klarsignal for oppstart.

Torsdag 14. mai: Gasseksplosjon i byen Anshun i Guizhou-provinsen sørvest i Kina. 21 omkommer.

Verdensrekord i ulykker

Lista ovenfor kan gjøres fryktelig lang. Døden er sannelig en hyppig gjest blant kinesiske gruvearbeidere, og den er grådig – tar mange av gangen. Slik vil det trolig fortsette om kinesiske myndigheter lar det skure som før.

Årsakene til at Kinas 5,5 millioner gruvearbeidere lever et meget farlig liv er i hovedsak to:

Lover og forskrifter om gruvedrift i Kina er ganske slapp, og sanksjonene ved overtredelse er ikke til å få gåsehud av. For det andre koster sikkerhet og beredskap mye penger,

og viljen til å investere disse pengene ser ikke ut til å være veldig utbredt.

Og kanskje man ikke ser seg tjent med å bruke den tiden som trengs til utbedring av lovverk og sikkerhetstiltak; Kina er avhengig av kontinuerlig tilførsel av kull til kraftverkene. To tredeler av landets el- forsyning kommer fra kullbrenning.

Kina har verdensrekord i antall gruveulykker. La oss håpe landet ikke slår sin egen rekord satt 26. april 1942 i Japan-okkuperte Mansjuria, da 1549 mennesker ble drept i én eksplosjon i Honkeiko kullgruve.

Kina er verstingen

Kina er verdens største gruve-nasjon. Landet utvinner enorme mengder kull, jernmalm, kvikksølv, tinn, wolfram, antimon, mangan, molybden, vanadium magnetitt, aluminium, bly sink og uran.

Kull utgjør den største økonomien i kinesisk gruveindustri. Årsproduksjonen er drøyt 2,8 milliarder tonn årlig (2007), hvilket utgjør 39,8 prosent av hele verdensproduksjonen.

Offisielt fremgår at om lag 3000 gruvearbeidere dør hvert år i arbeidstiden. Uoffisielle kilder hevde at tallet er mange ganger så høyt.

Omfanget av ulykker skyldes manglende lover og forskrifter, samt uvilje mot investering i sikkerhet.

De verste gruveulykkene

1 Mansjuria, 26. april 1942:

1549 mennesker dør i eksplosjon.

2 Courrieres i Frankrike,

10. mars 1906:

1099 mennesker, hvorav mange veldig unge, dør i gasseksplosjon.

3 Datong, Shanxi-provinsen

i Kina, 9. mai 1960:

684 dør i eksplosjon.

4 Senghenydd, Wales,

14. oktober 1914:

483 gutter og menn drept i eksplosjon

5 Missui Miike kullgruve, Japan, 9. november 1963:

458 drept i eksplosjon, flere

hundre skadet.

6 Wankie, Zimbabwe,

6. juni 1972:

472 dør i eksplosjon.

7 Coalbrook, Sør-Afrika,

1. januar 1960:

435 dør i kullgruve, sammenras

og metanforgiftning.

8 Dhanbad, India,

28. mai 1965: 375 dør i gruvebrann.

9 Dhanbad, India,

27. desember 1975:

372 dør i eksplosjon og oversvømmelse.

10 Monongah, West Virginia, USA,

6. desember 1907:

362 gutter og menn drept av giftig gass og eksplosjon.