Verdens farligste byer

Folk fra Hamar har en tendens til å skryte opp hjembyen til å være en av Norges farligste. Men selv om det i ny og ne dukker opp en gæren hedmarking som vet å markere seg som lovløs, kan det tenkes at verdens voldsproblem ikke nødvendigvis spinner ut av denne mjøsbyen.

Hamar ble i hvert fall ikke nevnt da den irske, prisbelønnede gravejournalisten Donal MacIntyre kom frem til ti av de byene i verden der lovens visdomstann trenger en og annen rotfylling. Gjennom en ny serie på Discovery Channel guider han oss igjennom «Verdens tøffeste byer», og prøver å finne frem til roten av problemet.

Han har snakket med gangstere i Miami og voldelig ungdom i Paris. Han har sett på kidnapping i Mexico City og prostitusjon i Praha. I tillegg har han besøkt Cape Town, Napoli, Washington DC, Dublin, Odessa og Istanbul. Nope, Hamar er nok ikke på lista i det hele tatt.

- Hvordan endte du opp med å velge akkurat disse byene?

- Vi ønsket å fortelle nye historier fra byer seerne kjenner til fra før. Vi var på en måte interessert i å bli antiturister og se de møkkete sidegatene i noen av verdens mest ikoniske byer. Og så har vi lett etter historier som ville være interessante å fortelle. Vi ville at hver by skulle si oss noe nytt.

- Hvordan gikk dere frem?

- Vel, vi har heldigvis veldig gode researchere som klarer å sette oss i kontakt med de rette folka. I Miami, for eksempel, handler episoden om Zoe Pound, som er en slags Haiti-nasjonalistisk bevegelse i Little Haiti. Da gikk vi gjennom musikkmiljøet for å komme til gangsterne. I Dublin gikk vi gjennom ofrene og fortalte historien på den måten. Vi prøver å fortelle historiene gjennom både ofrene, politiet og de kriminelle. Det blir en slags hellig treenighet.

- Hvordan skaper du tillit hos gangsterne?

- Det er ikke så annerledes fra å gjøre et vanlig intervju. Du får dem til å slappe av og snakker til dem ansikt til ansikt. Du forteller dem at de ikke vil bli utlevert, men at vi er der for å vise frem en historie. Og til syvende og sist, når jeg treffer dem mano á mano, skjønner de at jeg har sett mye av verden, og at jeg ikke er redd dem. De fleste disse folka møter er redde, men det er ikke jeg. Da får jeg respekt. Og så setter du press på dem, og de setter press på deg. Slik oppstår det en slags liten dans, og da er det bare å håpe på at du havner på den rette siden deres.

- Følte du deg noen gang truet?

- Ja, ja, ja. Du er alltid på vakt, og holder alltid fokus. Når du befinner deg blant voldelige folk og kriminelle som har våpen, vet du aldri om de har en dårlig dag, eller er psykotiske, og om de kommer til å flippe slik at du ender opp som offeret. I Praha skulle jeg møte noen rumenske menneskesmuglere som solgte jenter til sexindustrien. Vi kjørte ut dit vi skulle møte dem i taxi, og taxisjåføren hadde våpen, og de hadde våpen, og plutselig ble folk litt skvetne. Da måtte jeg virkelig prøve å roe ned situasjonen. Jeg mener, vi er ikke soldater. Vi er journalister.

- Men du liker å flørte med disse fare-elementene?

- You know, jeg liker å møte disse menneskene. De er vanligvis veldig fascinerende, og ofte veldig skadede og veldig farlige. Men fordi jeg ikke er redd dem, pleier de å respektere meg, og dersom de respekterer meg blir ting ofte tryggere. Men jeg er sikkert redd for andre ting som du ikke er redd for. Jeg er ikke veldig glad i mørket, og jeg liker ikke mus. Vi har alle våre demoner.

- Det offentlige i en del av byene du har besøkt er ansett for å være korrupt. Fikk du noen gang problemer med representanter fra det offentlige?

- Vi prøvde så godt vi kunne å unngå dem, og vi kom som turister. Vi kom som turister og filmet som journalister. I Praha var vi litt bekymret fordi sexindustrien der er veldig lukrativ, og folk som utfordrer den industrien havner ofte i trøbbel. Det var noen som kjente meg igjen fra andre programmer jeg har laget, og som prøvde å angripe meg på gata. Og jeg visste at uansett hva som kom til å skje med meg, ville jeg ikke være der dersom politiet kom. Da ville jeg ha måttet svare for hvorfor jeg var der, og det igjen ville antageligvis ha ført til utkastelse. Så alt i alt kommer du ofte bedre ut av det om du holder deg under politiradaren. Når det er sagt var vi med politiet i Miami, men de visste ikke at vi også var med gangsterne. Det samme gjaldt i Napoli. Så vi prøvde til enhver tid å holde politi, gangstere og ofre separert.

- Hva var den mest skremmende byen?

- Den mest skremmende byen jeg noensinne har vært i som antiturist - og jeg har vært over hele verden - må være Mexico Cty. Det var det eneste stedet der vi hadde sikkerhetsvakter med oss. Det interessante er at det nylig har vært en oppblomstring av kidnappinger der; ikke bare blant kriminelle og narkobaroner, men blant vanlige borgere. Fattigdommen er så ille at en nabo gjerne kan kidnappe ungen til en annen, og kreve løsepenger. Det er veldig mørkt og veldig banalt. I tillegg har du ekstremt mye narkotika. Vi gikk bokstavelig talt over lik og var på åsteder lenge før politiet ankom.

- Vil du si at byer som Praha og Paris er farlige for vanlige turister?

- Jeg synes Paris er et interessant eksempel fordi det er en by med enorme spenninger. Det er mange kamper der mellom ulike innvandrergrupper, og det finnes en voksende Black Power-bevegelse. På varme, døsende sommerdager oppstår det opptøyer som kan komme veldig nære Gare du Nord, som er den togstasjonen turistene ankommer. Og i forstedene er det veldig voldelig. Da vi var der var vi under beskyttelse av noen av gangsterne, men tre dager tidligere filmet Luc Besson «From Paris with Love» der, og de opplevde å få alt utstyret, og mange biler, brent og ødelagt av disse gjengene. Men turbulensen og volden kommer stadig nærmere turistene og turistattraksjonene.

Når det er sagt tror jeg at du, som turist, vil være vel informert dersom det skulle oppstå opptøyer, men den virkelige faren vil være å havne opp i noe ved en tilfeldighet.

- Hva kan du si om de andre byene?

- Vel, jeg likte å lage episoden om Dublin fordi det er der jeg vokste opp, og fordi Dublin-historien er annerledes enn de andre. I Dublin har du i bunn og grunn 2000 IRA-soldater med de ferdighetene alle dopdealere skulle ønske de hadde. De er disiplinerte, de kan dette med å håndtere våpen, vet hvordan de skal importere og eksportere, og de er plutselig arbeidsløse. Så hvordan skal de overleve i «den nye verdenen»? Jo, de blir kriminelle. Så nå er de blitt veldig effektive gangstere.

Donal MacIntyres ti tøffeste byer:

MIAMI
Den dødeligste og mest brutale gjengen i Miami heter Zoe Pound, og de er ikke så interesserte i penger som de er i å hevne urettene som innvandrerne fra Haiti opplever.

PARIS
Den ikoniske byen blir ødelagt av opptøyer i regi av andre generasjons innvandrere som føler seg diskriminert.

CAPE TOWN
Ellers så vakre Cape Town ligger på verdenstoppen når det kommer til voldtekt, mord og væpnet ran.

NAPOLI
En antar at Camorra-mafiaen har 7000 aktive medlemmer i Napoli. De er fem ganger så mange som den sicilianske mafiaen.

WASHINGTON DC
Byen med Det hvite hus skjuler gjengkriminalitet, vold og store sosiale forskjeller. En gang USA største drapsby, hvor gjengmedlemmene har en forventet levetid på 19 år.

DUBLIN
Siden IRA gikk i oppløsning har narkotika- og gjengkriminaliteten økt, og Dublin er nå slagmark for en gjengkrig.

MEXICO CITY
Den byen i verden der det hyppigst forekommer kidnappinger. Statistikken har økt med 40 prosent på fire år.

PRAHA
Baksiden av de mange sexklubbene og strippebarene i Praha er at svært mange av jentene du ser ikke er der frivillig, men er ofre for menneskesmuglere.

ISTANBUL
Istanbul er verdens heroin-hovedstad og 800 000 tonn heroin går årlig gjennom byen og ut på det europeiske markedet.

ODESSA
Du åpner ikke en forretning i Ukrainas store havneby uten å betale mafiaen for beskyttelse.