- Verden er et fælt sted uansett

Berlin (SIDE2:) Dette har Nick Hornby tenkt lenge på. Aktuell han er og Oscar-nominert som han ble for manuset til «An Education». Filmen bygger ikke på Nick Hornbys egne bøker, men den britiske skribenten Lynn Barbers biografi.

Les Side2s anmeldelse: En stjerne er født

Føle litt mer, ikke mindre
- Verden er et jævlig sted uansett. Jeg mener at litteratur og filmer skal være underholdende. De kan gjerne være alvorlige og få deg til å tenke, men for meg er de bøkene og filmene jeg husker de som fikk meg til å ønske å leve enda litt mer. Ikke leve litt mindre, sier Nick Hornby til Side2.

Han sier han likte historien til «An Education» fordi den ikke bare handler om en ung jente, men også om en tid i England som han fant interessant.

- Det var jeg som valgte at «An Education» skulle bli film. Jeg synes historien er både morsom og trist. Slikt materiale er sjeldent å finne. Det er som regel mer av det ene eller det andre. Som forfatter er jeg veldig opptatt og interessert i det toneskiftet. Jeg var også veldig interessert i tidsperioden. Denne filmen er satt I 1962. Det var året før Beatles første album, og året før den britiske poeten Philip Larkin hevdet at «samleie begynte å finne sted» i det britiske samfunnet.

Austisk sønn
Det med toneskifte er viktig for Hornby. Han har opplevd mye av det i eget liv. Og en del av det er knyttet til hans sønn Danny, som to år gammel utviklet autisme.

- Om du kan finne en måte å løfte rollefigurene dine på slutten av en historie, så er dette noe jeg mener du som skrivende nesten har plikt til å gjøre. Forsoning og håp betyr mye for meg i mitt liv. Det har vært perioder der det har vært veldig vanskelig med min sønn, sier han.

Nick Hornby har redigert bøker til inntekt for autisme, og spesielt skolen Treehouse som han var med å starte, og som han sier har gjort hans nå 15 år gamle sønn til en ny og kontaktsøkende person.

- Men bortsett fra det så kan jeg ikke e at det er noen direkte forbindelse mellom slik jeg skriver, det jeg vil formidle og hvem han er, sier han.

Sent gjennombrudd
Nick Hornby er en av de mest toneangivende forfatterne i nyere tid. Alle hans bøker har solgt stort. fra «Fotballfeber» til «High Fidelity» til «Gutter er gutter».

Du kan få inntrykk av at han har vært til stede siden han var svært ung. Det er faktisk ikke tilfelle.

- Jeg startet å forsøke å skrive da jeg var 23 eller 24 år gammel. Men jeg kunne ikke leve av det før jeg var 35. Til da jobbet jeg som lærer på heltid, sier han.

Men berømmelsen kom med en gang, med boka «Fotballfeber», om Hornbys udødelige kjærlighet til laget Arsenal.

Er du virkelig Nick Hornby?
- Jeg ble jo «Nick Hornby» ganske fort når allerede «Fotballfeber», som jeg trodde var en rar, liten bok, ble en suksess. Men en forfatters berømmelse er ikke den samme som en skuespillers. Jeg opplever ofte at folk ikke tror at jeg er den jeg er.Er du virkelig Nick Hornby? Spør de. Og noen har ikke engang hørt om meg. Mange mennesker leser ikke bøker. Det er flott å selge en million bøker i et land med 50 millioner innbyggere, men hadde det vært TV, hadde jeg blitt tatt av, sier han.

Nesten alle bøkene til Nick Hornby er blitt film.

- Jeg er veldig fornøyd med hvordan bøkene mine har blitt omskapt til film. Jeg har vært heldig, sier han. Å skrive filmmanus er imidlertid noe helt annet, sier han. En helt annen øvelse, der tid, penger, regissør og skuespillerne tar din historie og gjør den ofte til noe helt annet.

- Da de sa at de hadde tilbudt Carey Mulligan rollen som var 23 år, tenkte jeg at dette vil bli en annerledes film enn den jeg har skrevet. Men da jeg så henne i skoleuniformen, tenkte jeg at hun ser jo ikke engang ut som hun er 16. Hun er helt absurd troverdig som 16-åring, ler han.

Ikke biografisk
«An Education» er bygget over en selvbiografi. Selv får Nick Hornby stadig spørsmålet om alle bøkene hans er biografiske.

- Folk tror «High Fidelity» er helt biografisk, og blir ofte forundret når jeg sier at jeg aldri har jobbet i platebutikk. Det samme da jeg skrev om en kvinne med et handikappet barn i «Long Way Down». Jeg har et handikappet barn, men hennes opplevelser var ikke mine opplevelser. Dog har jeg gjennom min sønn, blitt introdusert til en verden som jeg ikke kjente. Og den bruker jeg.

Og for å være ærlig, etter å ha fått spørsmålet gjennom seks bøker, så får det jo deg til å tenke hvor mye biografi kan jeg ha inni meg, ler han.

- Det er faktisk ikke mulig for meg å få tid til alle fotballkampene, jobbe i en platebutikk. Eller hoppe fra en bro på en og samme tid.

SE VIDEO AV AN EDUCATION