Vektløs magi

Gravity - Storbritannia/USA 2013. Regi: Alfonso Cuarón. Med: Sandra Bullock, George Clooney, Ed Harris.

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Science fiction-thrilleren «Gravity» handler om en liten gruppe astronauter på det som skulle ha vært et rutineoppdrag rett utenfor jordas atmosfære, med den førstereisende ingeniøren Dr. Ryan Stone (Sandra Bullock) og den langt mer drevne romfareren Matt Kowalski (George Clooney) som våre hovedpersoner – for ikke å si filmens eneste karakterer, om man ser litt stort på det. Tidlig i filmen blir nemlig romfartøyet deres utsatt for en ulykke, grunnet vrakrester fra en terminert russisk satellitt som plutselig slynges deres vei. Etter dette blir «Gravity» en intens øvelse i overlevelse hvor de to astronautene, drivende vektløse i verdensrommet uten kontakt med jorda, må forsøke å komme seg inn i fartøyet igjen, mens den begrensede oksygenbeholdningen er på dramatisk hell.

«Gravity» er basert på et nokså enkelt konsept, med et utgangspunkt som ikke er spesielt fjernt fra vår romfartsvirkelighet – for alt jeg vet, kunne noe ikke helt ulikt ha utspilt seg i dag.

Filmen er et slags kammerspill i verdensrommet, i likhet med for eksempel Duncan Jones’ smarte klonethriller «Moon». «Gravity» skiller seg midlertid ut fordi den i stor grad utspiller seg ute i selve verdensrommet. (Riktignok får man visse assosiasjoner til ”2001 – En romodyssé, men det er på ingen måte negativt.) Og med sitt utsøkte foto av Emmanuel Lubezki og generelt fabelaktige spesialeffekter (her er omsider en film som definitivt må oppleves i 3D!) gir filmen en overveldende og langt på vei troverdig følelse av hvordan det må være å sveve vektløs i rommet utenfor kloden vår.

En følelse som ikke minst er dypt klaustrofobisk. Med tanke på verdensrommets ubegrensede størrelse framstår dette muligens som noe paradoksalt – men egentlig ikke, av akkurat samme grunn. For i rommet er det som kjent ingen som kan høre deg skrike, og heller ingen som kan overleve særlig lenge.

Karakterene tegnes med effektiv og elegant presisjon, og det velskrevne manuset får oss til å føle med dem av flere grunner enn kun deres ekstremt fortvilte situasjon. Clooney tilfører sin rollefigur en kledelig kombinasjon av folkelighet og klokhet, og Bullock – som vi ikke er like vant til å se i spesielt interessante filmer – gjør en strålende innsats i en følelsesmessig utfordrende rolle som krever mye spilletid mutters alene.

Filmen er regissert av meksikanske Alfonso Cuarón, som slo igjennom med «Og mora di også». Deretter ble han betrodd registolen til «Harry Potter og fangen fra Azkaban», for så å lage den skittenrealistiske sci fi-filmen «Children of Men». En allsidig mann, med andre ord, som evner å bringe edel enkelhet så vel som nytenkning inn i etablerte sjangre.

«Gravity» trekker deg inn og holder deg i intens spenning helt fram til rulleteksten, som inntreffer etter forbilledlige 90 minutter – en lenger spilletid kunne faktisk ha blitt i overkant utmattende. Visuelt sett er filmen mektig imponerende, men også lydsporet gjør en heftig og vesentlig jobb med å bygge opp og bevare spenningen. Man kan muligens innvende at Steven Prices filmmusikk tidvis er litt vel insisterende, men samtidig er dette med på å gi maksimal uttelling når vi innimellom hentes inn av rommets ganske så øredøvendestillhet.

Med sin kombinasjon av spektakulære, visuelle inntrykk og emosjonelt engasjerende historiefortelling minner «Gravity» oss om hvor magisk film kan være. En vektløs og åndeløst spennende romfartsthriller, som er en av årets virkelig storefilmopplevelser.