Våpenet alle fryktet

Da de tyske soldatene strømmet inn i Belgia på vei til Frankrike hadde de med seg et fryktinngytende våpen. Den amerikanske representanten i Belgia , Brand Whitlock - som etter krigen ble Belgias første amerikanske ambassadør - rapporterte om at de tyske troppene hadde med seg “apparatus for the purpose of firing dwellings, incendiary pastils, machines for spraying petroleum “

Flammenwerfer

Tyskerne kalte apparatet Flammenwerfer, flammekaster. Et våpen egentlig kun tyskerne hadde under den første verdenskrigen. Ett av de aller farligste våpnene, både for soldatene som ble angrepet - samt for soldatene som brukte det - Totenkopf Pioniere.

Våpenet hadde blitt laget i 1901 av den tyske ingeniøren, og brannvesenansatte (!) Richard Fiedler. Han hadde studert historiene om grekernes hemmelige våpen, som vi nå omtaler som gresk ild - og utviklet med sin kjennskap til brann verdens første flammekaster. De første versjonene var ikke bærbare, men i 1911 kom Kleinflammenwerfer - en flammekaster som en soldat kunne bære alene.

Ved å bruke nitrogen og CO2 under press kunne en Kleinflammenwerfer sprute brennende olje opp til 18 meter vekk fra den som holdt flammekasteren. Soldatene hadde gasstankene, ferdig påtent, på ryggen - og hadde oljen rundt magen.

Selv om flammekasteren ble brukt ved invasjonen av Belgia var det først under slaget ved Hooge i 1915 at det fikk bred bruk. Dette var etter opprettelsen av det første kompaniet som kun hadde flammekastere - Flammenwerfer-Abteilung Reddemann. Den psykologiske, og drapsmessige, effekten av en flammekaster ned i skyttergraver brant bokstavelig talt seg inn på netthinnene til de som overlevde angrepene.

Sturmtrupps

Utover våren 1915 etablerte så tyskerne såkalte sturmtrupps. En slik stormtropp bestod av minimum ett maskingevær, mortar og en flammekaster.

Senere prøvde både Storbritannia og Frankrike å bygge sine egne flammekastere, men det var stort sett de stasjonære for forsvar de fikk til å bruke. Tyskerne på sin side lanserte en ny versjon av sin bærbare flammekaster i løpet av krigen - Wechselapparat (Wex). Tyskland prøvde også i løpet av krigen en flyvende flammekaster, uten at det finnes flere enn noen få vitnesbyrd om nettopp det i tillegg en patent fra 1917. 

Totenkopf Pionere

De tyske soldatene som bar flammekasterne ble for øvrig kalt Totenkopf Pionere. Av alle soldater under krigen var det kanskje soldatene med flammekastere som hadde den farligste hverdagen. For det første var det svært enkelt at selve flammekasteren kunne eksplodere, men soldatene med det ganske så tunge våpenet var også de første som forsvarende soldater siktet på. Ikke bare for å holde det dødelige våpenet unna, men også fordi at hvis man traff en av gasstankene forårsaket det en eksplosjon hos de angripende soldatene.

Tyskerne noterte seg for litt over 650 flammekasterangrep under første verdenskrig, og spesielt mot slutten ble våpenet brukt i angrep på tanks. Noe begge sider av krigen fortsatte med i andre verdenskrig.

Etter  1.verdenskrig, i Versaillestraktaten, var flammekasteren blant våpnene som Tyskland ikke fikk lov til å produsere eller ha sammen med ubåter, tanks, dødelig gass og slagskip. Noe Hitler erklærte ugyldig i 1933.