Vandrende, seksuell klisjé

Basic Instinct 2 – Storbritannia/USA – 2005. Regi: Michael Caton-Jones. Med Sharon Stone, David Morrissey, David Thewlis, Charlotte Rampling

Aldersgrense 15 år

Så er hun tilbake, Catherine Tramell eller Sharon Stone – kvinnen som skiftet beinstilling så alt var synlig - og antakeligvis kan smykke seg med å være den eneste kvinne som har fått horder av menn til å gå på kino for å se tre små sekunder.

Siden har «Basic Instinct» levd på nettopp dette øyeblikket. Nå er altså oppfølgeren her.

Det har gått 14 år siden Sharon Stone lekte med Michael Douglas og ishakken i San Fransisco. Nå er forfatteren igjen på kant med loven etter at en fotballspiller blir funnet død i bilen hennes på bunnen av Themsen.

Tramell føres foran den anerkjente rettpsykiater David Morrissey, og selvfølgelig blir han så forgapt i hennes seksualitet at han helt mister hodet.

I motsetning til første film der det ble troverdig at Michael Douglas ble trukket inn i Sharon Stones nett, kan vi rett og slett ikke tro at David Morrissey som den meget erfarne rettspsykiateren Dr. Glass kan falle for en vandrende, seksuell klisjé som Stones rollefigur.

Sharon Stone, som ser yngre ut enn i eneren, avfyrer den ene usannsynlige frasen etter den andre med et overspillende intenst blikk. Replikkene hennes virker tvunget og stokkete. Motspillernes svar og reaksjoner som en dårlig poplåt.

Faktisk har ikke «Basic Instinct 2» det verste plottet. Halvveis ut i filmen tar det seg riktig fint opp. Men det hjelper lite når man tar seg i å fnise av dialogen.

På mange måter er «Basic Instinct 2» er mystisk oppfølger. Den er laget av Michael Caton-Jones som har bedre filmer under beltet. Den har gode rollenavn på listen i David Thewlis, David Morrissey og Sharon Stone. Mulig er det dét at filmen og de involverte prøver alt for hardt.

Mest av alt mangler pirringen, spenningen og lekenheten til eneren. Og ikke minst humøret og dristigheten. Men det skulle kanskje mindre til for å pirre publikum i 1992.