Våknet til liv etter 32.000 år

Russiske forskere skal ha gjort funnet i magen på et nedfrosset ekorn.

Publisert

Russiske forskere har klart å gro frem en plante som har vært død i 32.000 år, skriver The New York Times på sine nettsider.

Frøet til planten ble funnet i magen på et frossent ekorn forskere gravde opp av den sibirske tundraen for noen år siden. Dette er den soleklart eldste planten forskere skal ha fått til å spire fra eldgammelt vev. Rekorden holdes i dag av en daddelpalme som spiret fra et 2000 år gammelt frø funnet i Masada nær Dødehavet.

Frø og spesielle celler kan overleve i tusenvis av år dersom forholdene er riktige, men det er ikke vanlig. Ifølge NY Times har påstander om en 10.000 år gammel plante tidligere blitt tilbakevist, og nyheten om det 32.000 år gamle frøet antas å bli mottatt med skepsis fra forskermiljøet inntil påstanden kan bekreftes fra uavhengig hold.

Det «nye» frøet virker imidlertid lovende, og får følge av en radiokarbonmåling som daterer frøet til rundt 31.800 år gammelt.

Det er forskerne Svetlana Yashina og nylig avdøde David Gilichinsky ved Det russiske forskningssenteret i Pushchino utenfor Moskva som gjør krav på rekordplanten. Resultatene er tirsdag publisert i vitenskapsmagasinet The Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

- Dette er et fantastisk gjennombrudd, jeg tviler ikke på at kravet er legitimt, sier Grant Zazula ved Yukon Paleontology Program i Canada til avisen.

Frøekspert Alastair Murdoch ved Universitetet i Reading i England er på sine side mer skeptisk.

- Det er langt forbi grensen av hva vi kan forvente. Etter 160 år vil bare to prosent av frø oppbevart i forholdene hvor dette ble funnet ha evne til å spire, sier han til NY Times.

Forskerne skal ha oppdaget rundt 70 ekornhuler ved bredden av elven Kolyma nordøst i Sibir, begravd mellom 20 og 40 meter under bakken. Isstrukturer i bakken tyder på at det biologiske materialet har vært permanent nedfrosset, i rundt syv minusgrader.

Nettsiden Forskning skriver at slike ekornhuler kan være biologiske skattekister.

- Ett eneste lagerrom kan inneholde så mye som 600.000 til 800.000 frø og frukter, fint pakket for evigheten. Lagrene ble ofte lagt inntil frossen bakke, som gjorde at materialet frøs fort og dermed ble godt bevart, skriver forskerne i rapporten, ifølge Forskning.no.

Planten som er vokst frem fra et 32.000 år gammelt frø kan få noen og enhver til å tenke på filmen «Jurassic Park» og måten dinosaurene ble vekket til liv på. Forskere har tidligere hevdet at de har klart å hente ut DNA fra dinosaurer, uten at det har blitt bekreftet.

Nyere metoder har imidlertid vært mer effektive og har gitt oss spektakulære resultater, som rekonstruksjonen av kromosomsettet til neandertalerene. Slik DNA-forskning kan gi mennesket en bedre forståelse av hvor vi kommer fra.

I 2010 ble det lagt fram undersøkelser hvor forskerne sammenlignet genom fra neandertalere med genom fra fem ulike mennesker: En fra Kina, en fra Frankrike, en fra Papua New Guinea, en fra det Sør-Afrika og en fra det vestlige Afrika. Analysene viste at man kunne finne igjen gener fra neandertalerne hos de tre første, men ikke hos afrikanerne.

Det kan være indikasjon på kryssavl mellom neandertalere og moderne mennesker, noe som må ha skjedd etter at våre forfedre hadde forlatt Afrika.

Kilder: NY Times, BBC, Forskning.no, Wikipedia .