Værsyk komedie
Nicolas Cage i en rolle uten ryggrad, har blitt en tragisk komedie med en god og bitter ettersmak.
The Weather Man – USA 2005. Regi: Gore Verbinski. Med: Nicolas Cage, Michael Caine, Hope Davis og Gil Bellows.
Aldersgrense: 11 år.
David Spritz er værmelder på tv og populær nok til å kanskje havne på nasjonal frokost-tv. Rent profesjonelt går det ganske så bra, men en bitter skilsmisse og varierende kontakt med sine to barn, sliter på en sart sjel.
Det hjelper heller ikke at folk er svært engasjert i spådommene til David. Og er de først missfornøyd, så kaster de enten mat eller drikke på den stakkars værmannen.
Regissør Gore Verbinski har med hjelp fra en bunnsolid rollebesetning og en god historie, greid å lage en alternativ film som ikke havner i en suppe av pretensiøse kunstuttrykk. Dette er en karakterstudie av en patetisk mann som virkelig treffer blink.
Dette er også en film som favner brett, samtidig som det både er en rar og annerledes fortelling.
I tillegg gir den Nicolas Cage nok en ny dimensjon som skuespiller - selv om karrieren allerede er imponerende og lang. Han blir aldri den samme tøffingen igjen, slik som vi kjenner han fra «National Treasure», «Face/Off», «Con Air» og «Wild at Heart». Cage greier å gi liv til en forvirret mann som ikke helt vet sitt eget beste når situasjonene blir litt vanskelige på det private plan.
«The Weather Man» er noe så sjeldent som en komedie med en god og bitter ettersmak. Mannen som på overflaten har alt, men som egentlig står igjen med ingenting. En familiemann som trenger all den støtten han ikke vet han kan få av sine nærmeste. Bare forholdet til sin suksessfulle forfatterfar er av stor verdi for filmens handling. Robert Spritzel (Michael Caine) er en syk mann, men skjønner allikevel hvor viktig det er å få sin egen sønn på rett kjøl før han selv tar farvel.
Det er ikke alltid så lett å få orden på sitt eget liv i disse moderne tider, men den indre roen kan man få på de mest originale måter.
Selvtilliten kommer jo gjerne innenfra, og denne gangen får vi ta del i en oppvåkning som overgår tv-mediets uvirkelige verden. Dette er en tragisk og oppbyggende film på samme tid.