Uttrykksløs Max Payne

Max Payne - USA 2008. Regi: John Moore. Med: Mark Wahlberg, Mila Kunis, Beau Bridges, Ludacris, Chris O'Donnell

Aldersgrense: 15 år

Les flere filmanmeldelser her.

Spill som blir til film har det ikke akkurat med å bli spesielt vellykkede. Det kommer vel derfor ikke som noe sjokk at «Max Payne» ikke er blitt høstens store actionfilm.

Noe mer overraskende er det muligens i lys av at Mark Wahlberg innehar tittelrollen. Fyren har jo en tendens til å velge spennende prosjekter, selv om kvalitetsteften hans ikke har vært like treffsikker i det siste.

Max Payne er en bitter og innesluttet New York-purk som har mistet kone og barn i en uoppklart drapssak. Etter hendelsen har han skiftet arena – med en agenda, så klart - til avdelingen for nettopp uoppklarte saker, eller «cold cases» om du vil. Som er nettopp det denne filmen har blitt – en rimelig kald sak.

Etter hvert avdekkes en løst sammenhengende historie som involverer noen bevingede og skumle demonaktige skikkelser, et svært avhengighetsskapende og skummelt narkotisk stoff, og Mila Kunis som russisk og svært lite skummel mafiaboss - og Paynes usannsynlige allierte. Wahlberg forhører og skyter seg gjennom det hele med én og samme mine, eller to er det vel, da han konstant uttrykker en stiv kombinasjon av sinne og forbauselse.

Selv gode skuespillere kan være dårlige dersom filmen er slett nok, slik Nicolas Cage også nylig demonstrerte i «Bangkok Dangerous».

Det kan godt hende dette er spennende om man tar del i hendelsene gjennom et interaktivt dataspill - jeg må medgi ikke å ha testet noen av de to «Max Payne»-spillene. Men når man er redusert til en publikummer i en kinosal, evner ikke den tynne historien å skape engasjement.

Plottet avdekkes gjennom en rekke rimelig tilfeldige møter, som alle synes plassert i filmen for å A) gi Payne akkurat det han trenger av informasjon for å komme videre i historien, og B) resultere i nok en hardkokt skytescene. Man kan saktens savne en mer intelligent oppbygging av fortellingen, med en litt mer organisk integrering av actionsekvensene.

«Max Payne» ser bra ut, med generelt gode effekter og kjølige, stemningsfulle bilder fra et vinterlig New York. Men dessverre er historien minst like kaldt fortalt. Den kan minne om de nylige «Shoot EM Up» og «Wanted», med sin stiliserte action og utpreget følelsesløse historiefortelling. I seg selv et potensielt spennende grep, dersom filmen hadde evnet å få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Men «Max Payne» etterlater deg kun i kjølig likegyldighet.

SE VIDEO FRA MAX PAYNE