Uttrykksfulle ugler

Jediugler slåss mot fascistugler.

Publisert

Legenden om vaktuglene - USA/Australia 2010. Regi: Zack Snyder. Med: Emilie de Ravin, Ryan Kwanten, Hugo Weaving, David Wenham, Jim Sturgess, Helen Mirren, Sam Neill, Geoffrey Rush, Abbie Cornish, Miriam Margolyes, Jay Laga'aia, Emily Barclay

Aldersgrense: 7 år (Frarådes barn under 7 år)

Den unge uglen Soren drømmer seg bort i sin fars fortellinger om de legendariske Vaktuglene, som i følge sagnet holder til i Det Store Treet i landet GaHoole på den andre siden av havet. Broren Kludd er på sin side overbevist om at dette bare er tøysete eventyr, og at Soren burde konsentrere seg mer om virkeligheten.

Så en natt blir de to brødrene bortført av De eneste - en ublu samling ugler som framhever sin arts renhet og hjernevasker sine fanger til blind lydighet. For Kludd representerer de et fellesskap han gjerne vil ta del i, for Soren et fangenskap han er nødt til å komme seg ut av.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Deretter må vår unge venn oppsøke de gamle heltene fra historiene, i håp om at de vil komme og redde ugleriket fra det onde imperiet.

«Legenden om vaktuglene» er et animert familieeventyr basert på Kathryn Laskys bøker. Til sammen har hun skrevet tre romaner om de heltmodige fjærkreene, og det er vel grunn til å anta at noen ser for seg mer enn én film om dem.

I registolen sitter Zack Snyder, mannen bak tegneserieadapsjonene «300» og «Watchmen». Begge var riktignok så gjennomført digitale at overgangen til animasjonsfilm neppe har vært voldsomt dramatisk, men målgruppen er i hvert fall ny for ham.

Det virker imidlertid ikke som regissøren har hatt noen ambisjoner om å lage en tannløs kosefilm. «Legenden om vaktuglene» starter med at uglemor glefser til seg en nusselig gnager som kunne ha vært hovedpersonen i en annen familievennlig produksjon, og avsluttes med noen stiliserte kampsekvenser som fører tankene tilbake til det gamle Sparta og Snyders storslagne sandalslag der. Filmen rommer dessuten referanser til både fiktive stjernekriger og virkelige verdenskriger, med Vaktuglene som en slags jediriddere og De eneste som et annet tredje rike.

Dette universet er sannsynligvis i dystreste laget for den jevne syvåring, som er filmens yngste anbefalte aldersgruppe. Ikke desto mindre viser filmskaperen at han har et godt håndlag med barn.

Først og fremst fordi «Legenden om vaktuglene» er et medrivende eventyr befolket av karakterer man blir ordentlig glad i. Noe som også skyldes stødige stemmeleggere (i hvert fall i originalversjonen, som anmeldelsen er basert på) og imponerende animasjonsteknikk. Filmens digitale skapninger er fantastisk fulle av liv og uttrykk, og dermed en fryd for både øye og hjerte. Et problem er imidlertid at flere av uglene ligner nokså mye på hverandre, noe som kan skape en smule forvirring. I så måte hjelper det heller ikke at filmen forsøker å presse litt vel mye handling inn i halvannen times spilletid.

«Legenden om vaktuglene» er en tidvis masete, men heldigvis også sjarmerende og ikke minst visuelt betagende filmopplevelse.

Som seg hør og bør for dagens animasjonfilmer kommer «Legenden om vaktuglene» i 2D og 3D, samt norsk og original tale.