Uten dødpunkter

Hodejegerne - Norge 2011. Regi: Morten Tyldum. Med Aksel Hennie, Synnøve Macody Lund, Nikolaj Coster Waldau, Eivind Sander med flere

Aldersgrense 15 år

De fleste av oss har en eller annen gang hatt mareritt om at vi blir forfulgt av en person som uansett hva vi gjør aldri forsvinner. Slik er det for hodejeger og kunsttyv Roger Brown i filmatiseringen av Jo Nesbøs «Hodejegerne» når hans nattejobb plutselig kolliderer med dagjobben som rekrutterer på høyt nivå.

• LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Roger lever over evne, har en kone (Synnøve Macody Lund) som han kjøper alt for dyre gaver til og regnskapsføreren stadig på nakken. Det hele går som smurt til den dagen Clas Greve (Nikolaj Coster Waldau) dukker opp i hans synsfelt som en aktuell sjefskandidat, men en enda mer aktuell kunsteier.

Den danske, sjarmerende karen viser seg imidlertid langt farligere enn Roger noensinne hadde trodd, og helt gjennomsiktig for hans vanlige manøvre.

«Hodejegerne» er Jo Nesbøs frittstående bok utenom Harry Hole-serien. Men den er umiskjennelig Nesbø, det vil si at den til tider er ganske voldelig og blodig. Men den er også ganske morsom.

Denne kombinasjonen av sitrende spenning, humor og gørr har regissør Morten Tyldum klart å fange på lerretet med ubehagelig sikker stødig hånd. Fra det øyeblikket den tilsynelatende tomme Roger begynner å bli jaget, inneholder ikke filmen ett eneste dødpunkt. I Aksel Hennies tolkning blir Roger både en patetisk og en handlekraftig mann på en gang, men alltid, alltid pisseredd.

Synnøve Macody Lund debuterer som skuespiller og bringer en selvsikkerhet til rollen som Diana som gjør at vi aldri helt forstår hvordan vi har henne til tross for at hun har noe av filmens mer krevende dialog. At vi ikke blir mer kjent med henne som rollefigur, oppfattes som et bevisst valg fra regissørens side.

Eivind Sander er et herlig, humoristisk innslag som kunsttyv Ove. Men den farligste av dem alle er Nikolaj Coster Waldau som løfter denne filmen enda et hakk med sitt sjarmerende smil og ultrakalde blikk.

Men alle styres de av regissør Morten Tyldum som viser at en regissørs første oppgave er aldri å gi seg, men presse det hele til det ytterste uten at det knekker over i det karikerte. At Hollywood-agentene stilte seg oppfor å sikre seg Tyldum etter å ha sett denne filmen, er ikke så rart.

Noe av tiltrekningen med «Hodejegerne» er ikke bare filmens perfekte rytme, men også det faktum at selv de mest karikerte personene ikke er dumme.