Ut på glattisen

(SIDE2:)Norge 2011 - Regi: Ole Endresen. Med: Atle Antonsen, Jon Øigarden, Ingar Helge Gimle, Kåre Conradi, Steinar Sagen, Jan Sælid, Linn Skåber, Ane Dahl Torp, Else Kåss Furuseth, Anne Marit Jacobsen, Ulf Brunnberg, Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Hans Morten Hansen

Aldersgrense: Tillatt for alle

Med Atle Antonsen i spissen, er A-laget av norsk komedie samlet i «Kong Curling». Det vil si, de som ikke er med her, var å se i «Hjelp, vi er i filmbransjen». Og «Torsdag kveld fra Nydalen»-gjengen er uansett representert ved Else Kåss Furuseth.

Det skal altså handle om curling. Denne nisjesporten som er så lett å latterliggjøre, og dermed kan sies å være et litt for opplagt valgt for en komedie om en broket gjeng som samles om å vinne en siste kamp, for å skaffe penger til en ny lunge til den kjederøykende treneren og farsfiguren Gordon. Men curlingsporten har unektelig noen visuelle kvaliteter, og er slik sett ikke det dårligste valg av arena.

Men altså. I spissen har vi Atle Antonsen, som den etter hvert så nevrotiske og pillepoppende laglederen Truls Paulsen. Med på Team Antonsen, unnskyld Paulsen, er Jon Øigarden som ustoppelig skjørtejeger, Steinar Sagen som forsiktig fuglekikker og Jan Sælid som søvnutfordret hissigpropp. Mens Kåre Conradi igjen demonstrerer at han er best som slesk, i rollen som klysete og krøllete erkekonkurrent.

Det er naturligvis fristende å skrive at Antonsen og kompani har dristet seg ut på glattisen, når han nå har tatt sketsjehumoren over i langfilmformat sammen med regissør og medmanusforfatter Ole Endresen (som også har lang fartstid fra titteboksen). Men det glir strengt tatt ganske godt, selv om isen til tider er litt ru.

Men opplagte ordspill til side. Man skal ikke kimse av tv-komikere på lerretet – «Get Ready to be Boyzvoiced» og «Den siste Fleksnes» er begge blant tidenes norske filmkomedier. Og «Kong Curling» skal ha for at den virkelig forsøker å være filmatisk, med velvalgte, ofte statiske innstillinger i fargerikt bredformat. Riktignok kan det bli for mye av det gode, som de noe krampeaktig overdekorerte scenene fra Paulsens hjem. Men man har altså tenkt visuelt, på en annen måte enn når man lager tv.

Som fortelling er «Kong Curling» imidlertid et sted midt mellom film og sketsjeparade. Det skal naturligvis bygges opp til en stor finale, fortrinnsvis med mye motstand på veien, men stort sett glir ting for glatt. Elementer med åpenbart dramatisk potensial, som Sælid-karakterens oppgjør med sin far og Paulsens romanse på veien er langt fra utnyttet til fulle.

Det er dessuten umulig å ikke nevnte «The Big Lebowski». Selv om Conradis karakter er morsom, er han for lik en viss Jesus fra Coen-brødrenes film. I tillegg virker det som Julianne Moores fysiske kunstner fra samme bowlingepos har vært til inspirasjon for Ane Dahl Torps figur. Likevel klarer ikke «Kong Curling» å klatre opp på skuldrene til giganten Lebowski – men det er da også mye forlangt.

Det viktigste er vel uansett: Er det morsomt? Svaret er ja, innimellom ganske moro. Og til andre tider ikke så gøy som det burde være, når A-laget først koster på samme bane.

Beklager ordspillet.