Ustrukturert familiemagi
Tragikomisk fransk familiesaga som starter magisk, men mister fokus.
En julefortelling - Frankrike 2008. Regi: Arnaud Desplechin. Med: Catherine Deneuve, Jean-Paul Roussillon, Mathieu Amalric, Chiara Mastroianni, Emmanuelle Devos, Hippolyte Girardot
Aldersgrense: 11 år
Cathrine Deneuve spiller matriarken Junon, som setter et alvorlig preg på familiens julefeiring da hun får diagnostisert dødelig kreft. Hennes eneste håp er en også potensielt fatal benmargstransplantasjon – dersom man klarer å finne en kompatibel donor. Dermed må alle familiemedlemmene sjekke om de har Junons sjeldne vevstype. Dette inkluderer hennes bitre, mellomste sønn (Mathieu Amalric) – som Junon har signalisert med all mulig tydelighet aldri var hennes favorittbarn, og som fem år tidligere ble presset av sin egen søster til å bryte med hele familien.
Dette rimelig ufullstendige handlingsreferatet kan kanskje gi assosiasjoner til Wes Andersons skrudde familiesagaer. Jeg synes imidlertid «En julefortelling» minner vel så mye om en del norske romaner fra de siste tiårene, som også har omhandlet brokete, velstående storfamilier, med alt det gjerne innebærer av skjulte skjeletter og forbudte følelser.
Styrken med slike beretninger er at man kan kjenne seg igjen i dem, da det som kjent finnes intriger og feider i de beste familier.
Problemet er imidlertid at det av nøyaktig samme grunn ofte er vanskelig å se hvorfor akkurat denne fiksjonsfamilien skal vies en film eller en bok. Og kanskje er det nettopp for å rettferdiggjøre sin egen eksistens at disse norske romanene – i likhet med denne franske filmen – har en lei tendens til å inkludere i overkant mange eksentriske karakterer og søkte slektshemmeligheter.
Ikke desto mindre er den første halvtimen av «En julefortelling» ganske så magisk. Her viser regissør Arnaud Desplechin stilsikkerhet, originalitet og treffsikker tragikomikk. Men så mister han fokus, i et ikke helt vellykket forsøk på en episk fortellerstruktur, og bruker alt for mye av de resterende to timene til å hoppe fra karakter til karakter.
Det gjør det vanskelig å finne et senter for sympati, og at man får ofte følelsen av at det ville vært mer interessant å følge andre personer enn de det dveles ved.
Her finnes unektelig mange fine enkeltscener og skuespillerprestasjoner, men helhetlig sett er «En julefortelling» alt for løs i sin struktur og bare delvis engasjerende. Regissøren burde nok heller ha gjort som filmens matriark, og vært tydelig på hvilke familiemedlemmer han bryr seg mest om.
SE TRAILEREN TIL EN JULEFORTELLING