Usentimental holocaust
Dette er den usentimentale historien om falskmyntnerne som vant sitt liv og lurte nazistene, men som kanskje tapte noe av seg selv.
Falskmyntnerne fra Sachsenhausen - Tyskland 2007. Regi: Stefan Ruzowitzky. Med Karl Markovics, August Diehl, Devid Strisow, Maria Bãumer
Aldersgrense 15 år
Salomon Sorowitsch var bohem og falskmyntner i gamle Berlin. I 1939 ble han arrestert og etter tunge tak i konsentrasjonsleiren ble han i 1944 sendt til Sachsenhausen for å lage falske pund og dollar for den tyske Wehrmacth. Tyskernes plan var å teppebombe den britiske økonomien med falske penger, men til slutt endte de opp med å kjøpe seg utenlandsk valuta for dem.
Mens deres medfanger ble drept og døde i hopetall rundt dem, var falskmyntnerne innhegnet for seg selv med myke madrasser og en evig spillende musikk fra høytalerne så de ikke skulle høre hva som foregikk utenfor innhegningen. Men de fleste kom fra andre leire og visste godt hva de unnslapp. Svært mange hadde store problemer med det og de var heller ikke fri for represalier av verste sort.
Falskmyntnerne fra Sachsenhausen var så gode at selv ikke Bank of England oppdaget at pengene var falske. Men ettersom tiden gikk og kvalene ble flere, begynte de å hale ut tiden for å sabotere tyskernes dollarhunger.
Stefan Ruzowitzkys beretning sett fra Sorowitschs side er en usentimental beretning som i stor grad viser at selv innenfor konsentrasjonsleiren piggtråder og dødelige regime fantes det kodekser, fordommer og høyst ulike mennesker. Ikke alle tyske fanger, derav jøder var oppofrende mennesker som bare tenkte på å redde andres liv. Sorowitsch var en av dem, samtidig var han delvis uglesett fordi han var yrkesforbryter og bar det grønne trekantmerket for det.
Ruzowitzky debatterer spørsmål om skyld, samvittighet, dødsangst og oppofrelse på en fascinerende måte som gjør «Falskmyntnerne fra Holocaust» til en annerledes film om redslene i konsentrasjonsleirene. Og nesten også en mer skremmende en.
Skutt med håndholdt kamera er filmkvaliteten tidvis ganske røff, men samtidig veldig nær. Den svingende begynnelsen antas å skulle være et drømmeaktig bilde, men den er også filmens svakeste del. Det gjør derimot lite for historien om falskmyntnernes kamp for å overleve.