Unni Lindell: – Uthvilt blir man ikke her, men man blir lykkelig. Og det er det viktigste

Vi har tatt en prat med ulike kjendiser om deres sommerplaner! Denne gangen er det krimforfatter Unni Lindell sin tur, og her får du et innblikk i hennes sommerminner, samt hvor hun ferierer.

Hva er din favorittsommermat og -drikke?

– Jeg er ikke særlig glad i å lage mat, bortsett fra festkaker da, der er jeg god. Jeg laget jo kakeboken Bursdag i sin tid. Så sommerfavoritt-mat må bli reker, med dillrømme, pepper og ananas. Og drikke til, gjerne champagne, eller hvitvin. Men champagne til mat er undervurdert.

Hvor er ditt ferieparadis?

– Det må bli hytta i Grimstad, hvor hele familien stort sett er samlet hele sommeren. Her er vi ti stykker, og barnebarna herjer fritt, ofte som sjørøvere, men i år er det også satt opp «Kompani Lauritzen»-dager for dem. Da har de walkietalkies og militærutstyr, så det er ekte leking.

– Her nede er alt lov, jeg rydder ikke, alle lager mat, alle roter, alle er lenge oppe, og noen står for tidlig opp. Så «sjarmerende kaos» er vel rett beskrivelse. Uthvilt blir man ikke her, men man blir lykkelig. Og det er det viktigste.

Les også: Sommerprat med Christian Paasche: – Jeg lå i steinurene og spydde

Bader i skjørt

Hva blir det ingen sommer uten?

– Det blir ikke sommer uten sol. Rett og slett. Jeg er jo en frossenpinn og synes stort sett at somrene i Norge er for kalde. Det er to år siden sist jeg badet i Grimstad, da var det 23 grader i vannet, det er et minstekrav for meg. Og jeg badet i skjørt, for jeg har ikke badedrakt.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

– Ofte bruker jeg strømpebukse hele sommeren gjennom. Jeg trenger egentlig Hellas-varme, opp mot 40 grader, for å bli tint opp. Så Norge er i kaldeste laget for meg.

Hvilken sommerforelskelse glemmer du aldri?

– Da jeg var seksten og var på Rødtangen Camping og møtte en kjekkas som het Øistein. Det ble ikke til noe, men vi summet jo rundt og flørtet. Magiske minner.

Hva er ditt beste ferieminne?

– Somrene i oppveksten, på hytta på Sundvolden, med sommervenninne Helga, gartnerens datter. De hadde griser ved siden av gartneriet. Vi hang mye over den bingen og løp i kornåkrene rundt. En gang kom grisene seg ut, og vi ble jaget. Jeg var livredd! Og så tok vi tønneheisen opp til Kleivstua og gikk ned kleiva igjen. Ellers lekte vi med dukker fra morgen til kveld, Helga, søsteren min og jeg.

Hva er ditt verste ferieminne?

– Det må være da vi var på campingtur til Hardanger i 1966. Alt var stappet inn i en liten rød Folkevogn-boble, og det regnet hele tiden. Lillesøsteren min, Tone, og jeg sloss konstant. I tillegg var jeg livredd for å ligge i telt, det er jeg fortsatt. Har for meg at en morder kan hugge gjennom teltet med øks eller kniv.

– Så jeg rullet meg mot midten av teltet, liksom i søvne, men ble dyttet tilbake til kanten igjen. Den angsten skrev jeg om i krimromanen Dronen, der et teltdrap er hovedhandlingen. Så jeg var redd på ekte. Fantasien har fulgt meg i alle år.