Unik fransk fantasi

Holy Motors - Frankrike, 2012. Regi: Leos Carax. Med: Denis Lavant, Edith Scob, Eva Mendes, Kylie Minogue m. fl.

Aldersgrense 15 år

En mann våkner og står opp fra sengen som han har sovet i. Han vandrer mot en vegg med en mønstret tapet. Han løfter en finger mot et hull i veggen, en finger som har blitt om til et nøkkellignende objekt som mannen fører inn i hullet. En dør åpner seg og mannen går inn i mørket. Der finner han en kinosal full av mennesker, et løpende barn og en enorm, sort hund.

Det er åpningsscenen i Leos Caraxs nye film «Holy Motors». På sin helt unike måte, forteller regissøren oss at vi ser på en film. Vi er denne, og alle andre filmers publikum. Vi skal ha det faktumet i tankene og aldri glemme det. For «Holy Motors» er et av de underligste, mest bisarre kjærligshetsbrevene til filmens verden som har blitt laget. Dette er Leos Caraxs personlige hyllest til fimene av blant andre Stanley Kubrick, David Lynch og Wim Wenders. En film der linjen mellom fantasi og realitet blir til stadighet visket ut, i en rekke scener med vidt forskjellig tone og handling, med en grunnhistorie som går gjennom hele filmen.

Hovedpersonen i «Holy Motors» er Oscar, spilt av Denis Lavant. En skallet og liten mann som har en spesiell jobb. Han blir kjørt rundt i en hvit limosin av den aldrende Celine (Edith Scob) og forandrer utseendet utifra hvilket oppdrag som venter dem på neste stoppested. Han forandrer ikke bare hvordan han ser ut, men også gange, tale og oppførsel. I løpet av filmen går han inn i elleve forskjellige karakterer, rundt regnet, alle like forskjellige.

Hvorfor han gjør dette og hvilken hensikt det har, er ikke opp til meg å avsløre, men for deg å oppleve når du ser «Holy Motors».

Denis Lavant viser seg som en ekstremt talentfull skuespiller og en naturlig arvtager til hva Lon Chaney og Charlie Chaplin innførte i filmkunsten. Evnen og viljen til å gå helt inn i en karakter, godt hjulpet av sminke og kostymer, men alltid med hovedvekten på det fysiske aspektet av figuren. At denne enorme prestasjonen ble ignorert av Oscar-komiteen viser hvor mye ignoranse og politikk det ligger bak nominasjonsprosessen.

Eva Mendes og Kylie Minogue har små, men imponerende roller. Spesielt Minogue overbeviser og gjør en av de sterkeste sangprestasjonene hun har gjort i sin lange karriere.

Men mye av rosen går til Leos Carax selv. Han briljerer med sin nydelige bruk av kameraet og en overnaturlig kreativitet. Det minner om hva hans forgjengere innen yrket skapte, men han bringer alikevel så mye av seg selv inn i det drømmeaktige og surrealistiske universet, at det føles som hans kanskje mest personlige film.

«Holy Motors» er blitt en fantastisk film med mange lag som man må skrelle av selv. Da finner man kanskje hva Carax har ment med den, men mest trolig finner man seg selv og sin egen tolkning av handlingen. Den er et regelrett koldbord for både den jevne filmfan og de fanatiske. Stappet full av små hyllester til andre filmer og regissører, kan man se den flere ganger og alltid oppdage noe nytt.