Under en kamp ropte Kjetil André til dommeren. Sønnen Axel (16) var ikke engang på banen
Kjetil André Aamodt forteller om sønnen Axel Østvold Aamodts pangstart på Stabæks A-lag og om å være engasjert fotballpappa. Den tidligere alpinisten røper også at Forræder ble så intenst at tårene kom – og han måtte beklage i etterkant.
Bare 16 år gammel har Axel Østvold Aamodt tatt steget inn på Stabæks A-lag. På tribunen sitter pappa Kjetil André Aamodt (54), som har oppdaget at én ting er vanskeligere enn han trodde: å holde igjen.
– Jeg blir veldig engasjert og ganske påskrudd, men jeg prøver å passe på at jeg ikke gjør Axel flau, sier han med et smil.
Video: Ble oppgitt over Kjetil André Aamodt: - Jeg tror det stod ild ut av øynene mine
Den samme gløden som førte Kjetil André til verdenstoppen i alpinsporten, brenner fortsatt sterkt. Forskjellen er at han nå står på utsiden og ser på – og av og til blir litt vel entusiastisk.
Under en kamp ropte han til dommeren over en straffesituasjon. Sønnen var ikke engang på banen.
– Axel mente det var en klar straffe og ingenting å rope for. Da tror jeg han kjente litt på det ..., sier Kjetil André og ler.
Lidenskap
At sønnen skulle nå så langt allerede som 16-åring, overrasket selv den meritterte pappaen.
– Han har kommet inn på A-laget og gjort det veldig bra. Det er utrolig gøy – jeg hadde ikke ventet at han skulle komme dit så tidlig.
For Kjetil André er det betryggende å se at 16-åringen har funnet seg godt til rette blant de langt mer erfarne lagkameratene.
– Han har blitt tatt veldig godt imot av spillerne på laget, og de passer godt på ham. Jeg håper han får fortsette å utvikle seg der. Kanskje Stabæk rykker opp, det hadde vært gøy, sier Kjetil André entusiastisk.
Resultater og tabellplasseringer kommer likevel i andre rekke.
– Man ønsker jo at barna skal finne en lidenskap i livet. For Axel er fotballen viktig akkurat nå. Det synes jeg er godt å se, sier han. I tillegg til Axel har Kjetil André og kona Stine Østvold to døtre. Den eldste studerer psykologi på Blindern, noe pappaen spøker med at kan komme godt med.
– Ja, hun skal analysere meg og finne ut av hvorfor jeg er som jeg er, sier han.
Yngstedatteren, attpåklatten, er ni år og går fortsatt på barneskolen.
– Det aller viktigste er jo tross alt at barna er friske og raske, men jeg er stolt, ja selvfølgelig er jeg det, sier han.
Tårene kom
Den tidligere alpinisten kan le av hvor revet med han blir når sønnen spiller fotball, men konkurranseinstinktet viste seg å være minst like levende da han takket ja til TV 2-programmet «Forræder».
Det var familien som ga det siste dyttet.
– Barna liker «Forræder», så da ble det ja.
Kjetil André trodde han visste hva han gikk til. Et spill, noen løgner og litt taktikk, men ganske raskt krøp «Forræder» under huden på ham.
– Det var mye mer krevende enn jeg hadde trodd. Jeg ble veldig engasjert.
Så tar han en liten pause.
– Jeg har vel ikke grått siden bryllupet mitt i 2004, men tårene kom under denne innspillingen.
Det var ikke slik at det taktiske spillet ble igjen i «Forræder»-huset når dagen var over. Om natten fortsatte jakten på svar.
– Det ble lite søvn. Jeg lå og tenkte og lyttet etter lyder. Når du først har fått en idé om en person, kan alt vedkommende gjør, forsterke mistanken – selv om du tar feil. Det gjorde inntrykk å oppdage hvor lett man kan låse seg til sin egen sannhet.
For Kjetil ble det god læring. Og en påminnelse om at man ikke skal være for forutinntatt. Produksjonen hadde psykolog tilgjengelig for deltakerne både underveis og etter innspillingen. Kjetil André var på forhånd ganske sikker på at akkurat det tilbudet ikke var noe for ham.
– Jeg tenkte: «Det trenger jeg ikke», men jeg endte opp med å benytte meg av det, innrømmer han.
Måtte beklage
Hjemme, i sitt vanlige liv, beskriver Kjetil André seg som en grubler – men ikke av den ekstreme sorten. Men i «Forræder» var det som om noen skrudde opp volumet. Han ville forstå spillet. Avsløre løgnene. Komme lengst mulig.
– Jeg gikk all in. Da får konkurranseinstinktet fri dressur.
Han smiler litt av formuleringen, men konsekvensene var ikke bare morsomme.
– Jeg ble ikke den mest sympatiske utgaven av meg selv. Jeg har sendt noen beklagelsesmeldinger til et par av de andre deltakerne i etterkant.
Da innspillingen var over, fortsatte spillet likevel en stund til i Kjetil Andrés hode.
– Det tok faktisk et par uker før jeg landet. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli så oppslukt.
Nå er det TV-seerne som skal få se hva som egentlig skjedde – og hvilken utgave av Kjetil André som dukker opp på skjermen.
– Jeg kunne nok ha gjort enkelte ting annerledes, men jeg var bare meg selv, og da får jeg stå for det.