Umusikalsk kunstnermyte
Enkelte ganger kommer det filmer som forsøker hardt å være mer enn de er - Mick Davis «Modigliani» er dessverre en av dem.
Modigliani - USA/Frankrike 2004. Regi: Mick Davis. Med Andy Garcia, Elsa Zylberstein, Udo Kier, Eva Herzigova.
Aldersgrense 11 år
Den italienske kunstneren Amadeo Modigliani ble berømt først etter sin død. Denne filmen tar for seg hans siste leveår i Paris der han kjemper mot Pablo Picasso, drikker på samme kafeer som Diego Rivera og går på besøk til Jean Renoir.
Modigliani elsker Jeanne (Elsa Zylberstein) og sammen får de en datter, men Modigliani er jøde, noe som skaper iskalde fronter mellom han og Jeannes familie. Selv er Modigliani både alkoholiker og narkoman - men ekte kunstner.
Problemet med «Modigliani» som film er at vi aldri kommer bak kunstnermyten. Filmen gir oss intet svar på hvem Modigliani var, hvorfor han agerte som han gjorde og hva som virkelig drev ham i kunsten.
Mick Davis skal ha sammenliknet Paris i 1919 med 60-tallets rock'n'roll-era, pussig mikset med nyere popmelodier og mer klassisk fortellerstil. I det hele tatt fremstår «Modigliani» som en hakkete, umusikalsk blanding med alt for mange sidehistorier. Rivaliseringen med Picasso er mest interessant, men fremstår enkelte ganger som nesten komisk.
Modiglianis samtaler med gutteversjonen av seg selv er også til dels poengløs flere steder. Andy Garcia gjør en god jobb som kunstneren, men hadde fortjent en mer stringent regissør. «Modigliani» har mange gode tilløp, men Mick Davis makter ikke samle alle trådene han slipper ut til en god historie.