Ulykkelig alle sine dager
Filmen om Grace Kelly er blitt en merkelig hybrid av storpolitikk og reinspikka Disney.
Grace of Monaco – Frankrike/USA 2014. Regi: Olivier Dahan. Med Nicole Kidman, Tim Roth, Robert Lindsay, Paz Vega med flere
Aldersgrense 11 år
Grace Kelly er et ikon, både i moteverdenen og filmverdenen, det siste må sies å være en bragd siden hun gjorde sin siste film i en alder av 25 år. Etter å ha møtt fyrst Rainier under filmfestivalen i Cannes, brevvekslet de to i et halvt år før han kom til USA og fridde etter tre dager.
«Verden» sto på hodet. Hollywoods store stjerne skulle bli en virkelig prinsesse.
Dette er bakteppet for «Grace of Monaco». Vi møter Grace (Nicole Kidman) i 1962, når Monaco er i full økonomisk krig med Frankrike. Mens den temperamentsfulle Rainier (Tim Roth) har hendene fulle med det politiske spillet sliter Grace med å bli godtatt og fylle en rolle som ikke defineres.
Det er en velkjent, men samtidig engasjerende historie. Men det er også her filmen glipper, for mens de sterke politiske krefter strides, stiger Disney-prinsessen Grace frem og redder prinsen og halve kongeriket.
Fyrstefamilien har kalt filmen «fullstendig historisk ukorrekt», «unødvendig glamouriserende» og «oppspinn». Men man trenger ikke vite det for å føle at det er noe som skurrer i Dahans versjon av Grace Kellys seks måneder fra stjerne til fyrstinne.
Parringen av det historiske bakteppet med et slags eventyr i eventyret om den vakre jenta som ble en prinsesse, fungerer nemlig særdeles dårlig.
Det hjelper heller ikke nevneverdig at Dahan har en forkjærlighet for å vise Kidman en rekke ganger i ekstreme nærbilder tatt med soft focus. Dahan virker fullstendig forelsket i sin Grace – en kjærlighet som føles noe påtvunget for oss andre.
Og motvillig minner det oss om at Kidman er 20 år for gammel til å spille Grace.
«Grace of Monaco» er en vakker film der Kidman aldri dukker opp i samme kostyme to ganger og solen alltid skinner. Den har imidlertid kvaliteter som minner mer om den forkvaklede «Diana»-filmen med Kidmans venninne, Naomi Watts enn om Olivier Dahans forrige fantastiske film, Oscar-vinneren «La Vie En Rose».
Kidman gjør en hederlig innsats, det samme gjør Tim Roth som Rainier – en artig rolle for en av våre favorittskuespillere. Dessverre overbeviser ikke en annen av våre favoritter, Robert Lindsay, spesielt som skipsreder Aristotle Onassis og ei heller Paz Vega som Maria Callas.
Alt i alt legger Olivier Dahan opp til en spennende bak kulissene-historie i «Grace of Monaco», en historie han tøyser vekk med sitt plutselige innfall å oppfinne et Disney-eventyr oppi det hele.
Eller som Kidman selv har uttalt det; «Det er en veldig fransk film».