Ultravoldelig fra Rio

«Tropa de Elite» er en suggererende blanding av vold, musikk og MTV-klipp som krever en kritisk sans.

Publisert

Tropa de Elite - Brasil 2008. Regi: Jose Padilha. Med Wagner Murao, André Ramiro, Caio Junqueira, Milhem Cortaz, Fernanda Machado, Maria Ribeiro

Aldersgrense 15 år

Da «Tropa de Elite» vant Gullbjørnen i Berlin i år, var det svært mange som ristet på hodet av skuffelse. Det var omtrent like mange som gledet seg. Årsaken er at Jose Padhilas blanding av superkule effekter ikke er uproblematisk i en film med dette temaet, og tidvis forvirrer det tilskueren. Du blir sittende med en ubehagelig følelse uten helt å vite hva du skal føle ubehag for.

Utgangspunktet er en «virkelig historie» den gang i 1997 da militærpolitiets spesialstyrker fikk i oppdrag å rydde favelaenes narkoreir før pavens besøk. Eliteskvadronene er topptrente soldater som må gjennom et treningsprogram marinejegere verdig. Kaptein Nascimento er sjefen og rekrutterer snart to unge menn som må finne sin vei i et meget korrupt system.

Padhilas film tar utgangspunktet i at de eneste som kan gjøre en forskjell i de tungt kriminelt belastet favelaene er drapsskvadronene som BOPE fremstilles som. Med andre ord «øye for øye, tann for tann». Det meste og de fleste andre betegnes som gjennomkorrupte, enten du er politimann eller hjelpearbeider.

Tross de heftige metallrytmene og hyperkjappe klipp er imidlertid «Tropa de elite» like mye en beretning om en fastlåst situasjon der vold avler vold og der mennesker ødelegges, enten man er på den ene eller andre siden.

Padhila tegner et situasjonsbilde som virker troverdig og en virkelighet som virker grufull. Du skal være ganske vridd i hue for ikke å føle deg utilpass mens kulene hviner rundt på lerretet eller mennesker slås i hjel. Padhilas kontroversielle måte å vise det på bør være en vekker, og de fleste med evne til tankegang vil synes at det ligger mer enn bare «dette er kult» bak disse scenene.

Frustrasjonen for de fleste ligger nok i at regissøren ikke har noen løsning på de dilemmaer han legger fram. At han har valgt BOPE-kapteinen som filmens fortellerstemme gjør det selvfølgelig også intensjonen mer tåkete enn den kanskje hadde trengt å være, i alle fall om man skal tro Padhilas reaksjoner på kritikken mot filmen.

«Tropa de Elite» er en film som mange vil synes står i fare for å falle for egne trendy grep, men samtidig er «Tropa de Elite» en sterk og tidvis sjokkerende beretning som gir en meget severdig filmopplevelse.

SE VIDEO AV TROPA DE ELITE

video_embed(11031,1);