Ujevnt trav
Det er mye å like i denne stjernespekkede komedien, men den burde ha travet mer elegant i mål.
Jakten på Berlusconi - Norge 2014. Regi: Ole Endresen. Med: Edward Schultheiss, Atle Antonsen, Morten Ramm, Henriette Steenstrup, Veslemøy Mørkrid, Bjørn Floberg, Jon Øigarden, Jan Sælid, Odd-Magnus Williamson
Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)
Regissør Ole Endresen har samlet et stjernelag av skuespillere og ikke minst komikere til denne komedien, som er satt til et ikke utpreget lovlydig miljø rundt Bjerke travbane. I sentrum for handlingen står den ikke lenger suksessfulle kusken Bjarte Lem (spilt av Edward Schultheiss, hittil mest kjent fra «Himmelblå»), som står i gjeld til over kulemagen på grunn av hans driftige kone (Veslemøy Mørkrid) sitt overforbruk.
Trusler fra finske torpedoer får Lem til å alliere seg med to ikke plagsomt dyktige småkriminelle (Jon Øigarden og Arthur Berning) om å dope en hest for å påvirke et løpsresultat, men isteden ender de med å stikke av med hele hesten. En overivrig etterforskerduo fra Økokrim (Henriette Steenstrup og Morten Ramm) tar mer enn gjerne saken, men hestens handlekraftige eier (Bjørn Floberg) får i tillegg den sanselig orienterte privatetterforskeren Dyret (Atle Antonsen) til å snuse litt rundt i stallen.
«Jakten på Berlusconi» er først og fremst en forviklingskomedie, men har også et visst slektskap med gangsterkomedier av typen britiske Guy Ritchie slo gjennom med. Denne hybridsjangeren har tidligere vært prøvd på norsk med både «Tomme tønner» og «Arme riddere», uten at noen helt har lykkes med den krevende balansegangen mellom humor, spenning og action. Det er med andre ord mange hester å ri, noe også «Jakten på Berlusconi» sliter med.
Filmens fremste styrker er dens karaktergalleri, som inneholder en rekke figurer det er gledelig å følge. Den drevne komedieregissøren Ole Endresen («Kong Curling», «NAV», «Etaten») vet dessuten at god komedie ofte spilles alvorlig, og lar sitt ensemble heller ta det ned enn å brøle ut vittighetene. Likevel må det innvendes at ikke alle vitsene sitter helt der de skal, da noen burde vært byttet ut i manus, mens andre lider av en halvslapp timing i utførelsen.
Jeg savner i tillegg at det hele bygger opp til et litt mer spennende og actionfylt klimaks, framfor en avslutning som først og fremst virker styrt av at hele karaktergalleriet skal samles på samme sted. Og selv om dette er en film med mange sentrale figurer, er Bjarte Lem like fullt en slags hovedperson, og burde følgelig hatt en mer drivende og sentral posisjon i filmens siste akt.
Som det framgår, har jeg en del innvendinger mot denne filmen. Ikke desto mindre er det mye å like her, ikke minst et velvalgt skuespillerensemble som synes å stortrives i sine til dels atypiske roller i et miljø som er som skodd for både humor og lysskye affærer. Regissør Ole Endresen har utvilsomt et godt håndlag med både løsslupne komikere og skolerte skuespillere, og et blikk for komiske karakterer. Men for å avslutte med den uunngåelige sportmetaforen, traver «Jakten på Berlusconi» nokså ujevnt på banen, og burde hatt mer å gi på oppløpssiden.