Ujevnt om livets velsignelse

Blessed - Australia 2009. Regi: Ana Kokkinos. Med: Frances O'Connor, Miranda Otto, Deborra-Lee Furness, Victoria Haralabidou, Monica Maughan, Wayne Blair, William McInnes, Sophie Lowe, Anastasia Baboussouras, Harrison Gilbertson, Eamon Farren, Eva Lazzaro, Reef Ireland, Kellie Jones, Tasma Walton, Neil Pigot, Brett Climo

Aldersgrense: 15 år

Australske ”Blessed” er en flettverksfilm, altså en film hvor vi følger flere karakterer, hvis skjebner flettes sammen og i større eller mindre grad påvirker hverandre. Det handler som syv forskjellige barn i en arbeiderlasseforstad til Melbourne, de fleste av dem tenåringer. Samtlige sliter med problemer som i hvert fall delvis kan knyttes til mødrene deres.

Blant karaktergalleriet er to jenter som skulker skolen for å drikke og naske i butikker, en gutt på rømmen som deltar i en pornofilm og en gutt som feilaktig anklages for å stjele penger av moren sin, og som deretter går ut for å begå et virkelig tyveri – med fatale konsekvenser. Men også en voksen aboriginmann som sliter med å ha vokst opp med en hvit mor.

Første halvdel er nokså typisk for filmer som følger denne strukturen, men så tar ”Blessed” en original vending: Den spoler tilbake til begynnelsen av døgnet handlingen utspiller seg i, og viser hendelsene sett fra de respektive mødrenes perspektiv. Og med dette fylles en rekke årsaker, virkninger og andre sammenhenger ut for tilskueren.

Mor-datter-tematikken er således en både form- og innholdsmessig lenke mellom de ulike karakterene, og et utmerket eksempel på en type narrativt grep som filmer med flettverksstruktur er avhengig av for virkelig å fungere.

Tidvis blir det imidlertid litt for tydelig at ”Blessed” er basert på et teaterstykke (”Who’s Afraid of the Working Class?”). Filmen er rimelig dialogtung, og ikke alt som sies flyter like naturlig foran kamera som det trolig gjorde på teaterscenen. Men regissør Anna Kokkinos lykkes langt på vei i å gi fortellingen et filmatisk uttrykk, selv om den noe påtrengende bruken av nærbilder muligens er bedre egnet for tv-skjermer enn kinolerreter.

Styrken ved flettverksfilmer er at det allvitende perspektivet gir tilskueren innblikk i sammenhenger karakterene ikke ser selv, ofte med tåredryppende effekt. En svakhet er at det kan gå litt fort i svingene for noen av skjebnene som skal brettes ut. ”Blessed” er preget av begge deler, men mest det siste.

Fortellergrepet med å skifte til mødrenes perspektiv er både friskt og sterkt. Samtidig blir noen av karakterene litt stemoderlig behandlet, slik at disse handlingstrådene framstår som skisseaktige.

Det hele leder opp til en serie svært emosjonelle klimaks, men dessverre også noen litt for enkle løsninger. Mulig skal det være et rørende bilde på at livet må gå videre når en mor entrer dansegulvet rett etter hun har blitt konfrontert med den grusomste tragedie, men det føles i vel så stor grad som om karakteren unnlater å konfrontere problemene sine fordi filmskaperen ikke helt evner å gå i dybden på dem.

”Blessed” er et litt ujevnt sammenflettet verk, som dessverre ikke er fullt så gripende som det kunne ha vært.