Ujevn hyllest til kjærligheten

Valentine's Day – USA 2010. Regi: Garry Marshall. Med: Ashton Kutcher, Jennifer Garner, Eric Dane, Jamie Foxx, Jessica Biel og Julia Roberts.

Aldersgrense: Tillat for alle.

«Valentine's Day» er en samling romantiske historier om kjærlighet, som er løselig knyttet sammen. Høres dette kjent ut? For ja, «Valentine's Day» er intet mindre enn Hollywoods forsøk på å lage en ny «Love Actually».

Regissøren bak «Pretty Woman» har her samlet et stjernelag vi sjelden har sett make til, med nærmere 20 av Hollywoods største stjerner på ett brett i kjærlighetens navn. Her snakker vi alle fra Anne Hathaway til Shirley MacLaine. I teorien burde dette bli jentefilmen over alle jentefilmer.

Men for å ta handlingen først: Det er Valentine's Day i Los Angeles, og blomsterhandleren Reed Bennetts (Ashton Kutcher, som for én gangs skyld faktisk ikke er irriterende) travleste dag på jobb. Selv har han valgt akkurat denne dagen til å fri til kjæresten Morley (Jessica Alba). Bestevenninnen hans Julia (Jennifer Garner), må tilbringe dagen alene siden den nye legekjæresten (Patrick Dempsey) må til San Fransisco for å redde liv.

Sportsjournalisten Kelvin (Jamie Foxx) blir tvunget til å lage et romantisk nyhetsinnslag selv om han hater Valentine's, men treffer en likesinnet sjel i sportsagenten Kara (Jessica Biel) som er bekymret for at ingen vil dukke opp på den planlagte anti-Valentine's-festen hennes. Og dette er bare en brøkdel av persongalleriet vi skal gjennom.

Amerikanerne skal som kjent ofte ta litt ekstra i, og det gjør de også her. Der «Love Actually» hadde massevis av små historier og skjebner, har «Valentine's Day» enda mer. Det er så mange folk og forhold å holde styr på at man blir litt ør. Samtidig blir det altfor liten tid til å utforske de historiene som faktisk er svært romantiske og spennende.

Filmens største problem er at den prøver og favne om altfor mye, og manuset er rett og slett ikke stramt nok. Resultatet er en svært ujevn film som ville vært langt bedre om man bare hadde kuttet ut de historiene som rett og slett ikke funker.

Spesielt de lange sekvensene om den lille gutten som er trist fordi han savner moren sin, men som samtidig er forelsket i en på skolen er kjedelige (selv om det er nesten en kopi av historien til den lille gutten i «Love Actually», som var langt mer sjarmerende).

Andre sekvenser igjen, burde fått mer tid, som for eksempel soldaten Kate (Julia Roberts) som møter nysingle Holden (Bradley Cooper) på flyet hjem. Både Cooper og Roberts er riktig festlige, og har en herlig kjemi sammen.

Filmens komidronning er likevel countryartisten Taylor Swift, som her prøver seg som skuespiller. Hun beviste at hun er morsom da hun var vert for en episode av Saturday Night Live, men i rollen som high school-jenta Felicia er hun genial. Taylor Lautner, som spiller kjæresten hennes Willy, er heller ikke ille. Hvorfor fikk vi ikke se mer av disse to?

Filmselskapet er visstnok så sikre på at filmen blir en suksess at de allerede nå planlegger en oppfølger som skal legges til nyttårsaften. Jeg ser gjerne en film til med denne gjengen, men håper at de da plukker ut de beste karakterene og gjør det ordentlig.

«Valentine's Day» er en koselig jentefilm, som definitivt kommer til å falle i smak hos de romantisk anlagte. Men den er ikke god nok til å bli en klassiker.