Uinspirert sex og bygdeliv

Did You Hear About the Morgans? - USA 2009. Regi: Marc Lawrence, Med: Hugh Grant, Sarah Jessica Parker, Sam Elliott, Mary Steenburgen, Elisabeth Moss, Michael Kelly, Wilford Brimley

Aldersgrense: 11 år

Ekteparet Paul (Hugh Grant) og Meryl Morgan (Sarah Jessica Parker) er separert, på grunn av noe han angrer skikkelig på at han gjorde. Og trolig fordi de begge er sånne skikkelig travle newyorkere som har hode, hender og kalender fulle av sine respektive toppjobber - han som sjef for et advokatbyrå, hun for et eiendomsmeglerfirma.

Men når Paul omsider får Morgan med på en middag, tar kvelden en uventet vending i det de blir vitne til mord, og må beskyttes med nye identiteter langt vekk fra det store eplet – nærmere bestemt i knøttlille Ray, Wyoming.

Dermed er det duket for en masse umorsom vitsing om forskjellen mellom storby og bondeland, samt en særdeles forutsigbar historie hvor de oppjagede metropolittene skal se at de har litt å lære av de jordnære rødnakkene. Det er vel heller ingen som vil bli overrasket om den ufrivillige reisen skulle føre de en gang elskende nærmere sammen igjen.

Også på karakterplanet er dette halvhjertede saker. Birollene (som de kjeklende og konkurrerende assistentene og den naive jenta som sier sånne skikkelig rare ting) føles som de er brukt i annenhver romantiske komedie som har blitt produsert, og da fortrinnsvis de mest forglemmelige.

I hovedrollene gjør Hugh Grant sin erketypiske rolle som sjarmerende klønete og guttete, mens Sarah Jessica Parker er på sitt velkjente som sjarmerende klønete og jentete. Men det åpenbare faktum at de begge begynner å bli middelaldrende (han med rynkene en mann i hans alder vanligvis har, hun med den påfallende mangelen på rynker Hollywood-kvinner i hennes alder vanligvis har), og i tillegg skal gestalte mennesker som leder svære bedrifter, gjør disse påtatt umodne trekkene ytterligere utroverdige – og ærlig talt ikke særlig sjarmerende.

Kjemien de to imellom er heller ikke spesielt gnistrende. Dessuten virker det som verken skuespillerne eller regissøren har full kontroll på de forsøksvis komiske linjene. Når for eksempel Meryl (altså Sarah Jessica Parker) i en scene blir bedt om å melke en ku og spør hvilken som har skummet melk, er det i hvert fall for meg uklart om dette er en selvironisk vits fra karakterens side, eller om hun faktisk skal være så uvitende. Og når en av parets nye bygdevenner kommenterer hvordan Paul og Morgan til stadighet ler av hverandres urbane innsidevitser, slo det meg at jeg knapt hadde sett dem le av eller med hverandre i løpet av filmen. Hvilket vil si omtrent like sjelden som jeg gjorde det selv.

Jeg tror ikke det skal mange slike filmer til før hovedrolleinnehaverne blir nødt til å få seg nye identiteter.

SE VIDEO AV DID YOU HEAR ABOUT THE MORGANS?