Uforløste surrogater

Surrogates - USA 2009. Regi: Jonathan Mostow. Med: Bruce Willis, Radha Mitchell, Rosamund Pike, James Francis Ginty, Boris Kodjoe, Ving Rhames

Aldersgrense: 11 år (frarådes barn under 11 år)

Denne sci-fi-thrilleren tar oss med til en nær framtid hvor menneskene fjernstyrer seg rundt i verden med fysisk forbedrede, mekaniske karosserier kalt «surrogater», mens kroppene deres ligger trygt parkert og forfaller hjemme på soverommet.

De aller fleste er derfor å se i forskjønnede og foryngete Ken- og Barbie-utgaver av seg selv, inkludert hovedrolleinnehaver Bruce Willis. Men den karismatiske «Profeten» (Ving Rhames) og hans gruppe annerledestenkende tviholder stadig på sine kjøtt- og blodfylte legemer.

Selve fortellingen sparkes i gang av at en ung mann omkommer som en følge av at surrogaten hans blir drept, noe som ikke skulle være mulig. Enda alvorligere blir det når etterforskerne Greer (Willis) og Peters (Radha Mitchell) avdekker at den avdøde er sønnen til selveste hjernen bak den vidunderlige nye teknologien.

Det viser seg snart å være konspiratoriske ugler i surrogatmosen, og Greer blir nødt til å børste støvet av den gode, gamle muskelmassen sin for å redde dagen.

Konseptet med surrogater er et godt utgangspunkt for en framtidsparanoiathriller. Den kan minne om både «Blade Runner» og «The Island», men ideen er særegen nok til at det (mild spoiler alarm!) IKKE skal handle om at surrogatene har utviklet sin egen bevissthet.

Det er ordentlig morsomt å se Bruce Willis i både lyslugget, digitalmanipulert plastikkversjon og i mer virkelighetstro, aldrende utgave. Og Rosamund Pike er strålende som hans skjønnhetsfikserte og virkelighetssky kone.

Men dessverre klarer ikke filmen å leve opp til potensialet sitt. Kanskje ikke så rart, for i et univers hvor kun fantasien setter grenser for menneskenes fysiske framtoning, framstår løsningene som er valgt nesten automatisk som noe snevre.

Istedenfor å utforske de mange mulighetene, har regissør Jonathan Mostow («Breakdown» og «T3: Rise of the Machines») valgt å pakke konseptet inn i et oppbrukt thrillerplott hentet rett ut av sjangermanualen. Som han haster gjennom, sannsynligvis i den tro at bare det går fort nok, vil ingen legge merke til alle hullene underveis.

Hvilket vi naturligvis gjør. Men mer frustrerende er det at filmen føles som et surrogat for hva dette kunne ha blitt.

Surrogatkonseptet hadde nok vært bedre tjent med å få utspille seg i en tv-serie, hvor man kunne forfulgt de ulike tankeeksperimentene som nærmest tvinger seg fram med denne unektelig ganske besnærende settingen.

SE VIDEO AV SURROGATES