Ufokusert barnevandring
Mektig foto og litt for mange tråder i eventyret om barnevandreren Yohan.
Yohan - Barnevandrer. Regi. Grete Salomonsen. Med Robin Daniel, Kris Kristoffersen, Adam Eftevaag, Mathilde Berg, Agnete Haaland, Dennis Storhøi, Jørgen Langhelle, Alexander Rybak, Aylar Lie, Morten Harket
Aldersgrense: 7 år
På slutten av 1800-tallet og fram til 1910 var kårene på gårder på Sørlandet så fattigslige at mange foreldre så seg nødt til å sende ut sine barn på vandring fra sju års alder og oppover fra tidlig vår til senhøst. Barna kunne vandre milevis hjemmefra, gjerne i flokker, og fikk arbeid på de rikere gårdene rundt omkring. Å bli sendt på vandring var et tegn på fattigdom, og mange oppfattet det som en skam, både barn og voksne.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Da disse barna ble konfirmert, valgte mange å emigrere til USA. Det er her den gamle Yohan (Kris Kristofferson) velger å starte fortellingen. Når været og avlingen slår feil et år, må Yohan (Robin Daniel) ut og vandre. Det fører ham langt av gårde. Men Yohan er på mange måter heldig. Hans strenge bonde, Nome (Jørgen Langhelle), er en relativ rettferdig kar. Fullt så heldig er ikke hans venninne Anna (Mathilde Berg) som havner på nabogården hos den drikkfeldige bonden der.
Stort materiale
Grete Salomonsen har arbeidet med historien om barnevandrerne i 20 år. Hun har skaffet seg mye materiale. Muligens er det derfor filmen også virker noe ufokusert. Her forfølges små historier som strengt tatt virker overflødige, mens linjene i den store historien dermed klusses til.
Selv om barnevandringen ligger i bunn, kjennes det litt for ofte som om filmen bare skraper i overflaten på sitt store tema. For i all sin realisme, gjør Salomonsen Yohans vandring til et eventyr med små bjørnunger, farlige ulver og fargerikt sigøynerliv. Det hele blir ganske så ufarlig. Og på pussig vis blir Yohans eventyr nærmest et glansbilde av en mer grim virkelighet som ligger under. Samtidig kan det således hevdes at dette er en film små barn fint kan se uten å miste nattesøvnen.
Umusikalsk
Filmen bruker nødvendig og god tid på å etablere hovedpersonene, men mister rytme ettersom fortellingen skrider fram. (Som voksen er det også påtakelig hvor umusikalsk lagt lyden er på de musikalske stedene). Sjelden våger filmen å stå i de store følelsene, men her reddes den av et storslått foto. Odd Hynnekleivs kameraføring er det beste med hele filmen og den gjør sørlandsnaturen til en levende rollefigur i seg selv.
De fleste av oss kjenner ikke så godt historien om barnevandrerne, men ingen blir så overrasket over den som den overarbeidede amerikanske TV-reporteren som filmen starter med (hva gjør hun egentlig der?). Det er en pussig inngang der norskamerikanerne liksom skal feire Grete Waitz' maratonbragder i New York på 1980-tallet, og der Carola dukker opp i en høyst unødvendig kjendisrolle.
Bra univers
For øvrig er det mange av den typen kjendisroller her, men til Alexander Rybaks og Aylar Lies fordel skal det sies at de gjør det beste de kan ut fra de forutsetningene de får. Spesielt Rybak er godt til stede som felespilleren Levi blant sigøynerne.
Den store stjernen i «Yohan» er imidlertid Adam Eftevaag som spiller lille Olai, en mer underfundig og god barneprestasjon skal du lete lenge etter.
«Yohan - barnevandrer» er en film med mange gode tilløp. Det er en fargerik historie, det er et vidunderlig foto og gjennom dette skapes et flott univers. Men filmen hadde hatt godt av en enda tettere og mer fokusert klipp. På den måten hadde publikum kunne investere enda mer i Yohan og menneskene rundt ham.