Uærbødig hjertevarmer
«Millions» er kanskje den mest rørende og uærbødige filmen du ser på kino i høst.
Million – Skottland/England 2004. Regi: Danny Boyle, Med Alex Etel, Lewis McGibbon, James Nesbitt med flere
Aldersgrense 11 år
Damians mor er død, et faktum han på sett og vis takler ved å ha skaffet seg en sterk kjennskap til den katolske kirkes helgener og deres affærer.
Når så en kvart million pund dumper regelrett ned i hodet på ham, rett etter at faren, han og broren har flyttet inn i nytt hus med alt det innebærer, så er det ikke rart at Damian ser på pengebagen som en ren gudegave.
Mens broren Anthony mener pundene (som skal gå ut til fordel for EURO) kan kjøpe dem både stilige saker og vennskap, er Damian mer opptatt av å gi til de fattige. Men hvordan finne dem? Og hvordan skjule at det er ham pengene kommer fra.
Danny Boyle har gjort et funn i Alex Etel som vesle Damian. Den vesle karen bærer hele filmene alene på sine skuldre, med sine pussige livsbetraktninger, og det gjør han uten å få knekk i knærne en eneste gang.
Det handler om sorgen etter en mor, savnet etter en kone, om å passe inn, om å stå opp for seg selv – og det handler om penger – mange penger. Dette er en Danny Boyle langt unna «Trainspotting», «Shallow Grave» og «The Beach» selv om hans funky filmspråk også dukker opp i denne familiesagaen.
Det var nok ikke med en voksen familiefilm folk trodde Boyle ville igjen vise sine filmmuskler.
Men dette er uærbødig, rørende og varmende på en og samme gang. «Millions» er på mange måter en svært rik film, og det på langt mer enn penger.