Tusen takk for oljen, Danmark

Norge har selvfølgelig historisk sett mye å takke Danmark for: De stjal gullet fra landet i løpet av «den lange natten» hvor de styrte oss med delvis hård hand, sørget for at vi mistet landområder til Sverige og generelt lot oss forbli i steinalderen (eller greit nok - noe mer moderne enn det) litt lenger enn høyst nødvendig.

Uansett. Det er ikke noe vits i å bære nag. For danskene ga oss i 1965 hele grunnlaget for både Velferdsstaten, Oljefondet og Statoil, samt selvfølgelig ekstremt mye annet. Når Danmark entrer banen for å spille mot Norge bør vi rette en stor takk til danskene som var så snille at de ga oss det vi alle egentlig lever av: Oljen.

Nei, takk til utlendingene

Det hele startet i 1962 hvor Phillips kom til Norge på frierferd for å gjøre undersøkelser av havområdene utenfor landet vårt. Et par-tre (muligens flere) svært kloke hoder fant ut at når et så stort selskap sier de vil gjøre «geologiske undersøkelser» så betyr det bare at «noen har en relativt god mistanke om at det er olje der.» Norske myndigheter sa nei til å inngå forhandler om rettigheter til norsk sokkel (sokkel er her havområdene og ikke et møbel, så det er avklart).

Her hører det selvfølgelig med til denne gode danskehistorien at i Danmark ga man enerett til selskapet AP Møller samme år. AP Møller-Mærsk som det nå heter er nordens nest største selskap. Det største? Statoil. Det norske selskapet, altså.

Norsk eierskap

Året etter, den 31.mai (en dag som bør feires i det ganske land), ble Norges statshøyhet over norsk kontinentalsokkel for utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster startet. Sagt på en annen: Hvis noen skal tjene penger på oljen i havet vårt så er det oss!

Ett problem gjenstod likevel: Grensene i havet mellom England, Danmark og Norge var ikke helt tegnet opp. Det vil si det var omtrent så uavklart som man kan få det. I mars i 1965 ble Norge enige med England og i desember med Danmark.

Avtalen med England er det ikke mye å si på - de fikk sin olje, vi fikk vår.... Dog fikk vi lov til å telle meter fra holmer og skjær, mens Storbritannia/England måtte måle fra stranden ved lavvann. I utgangspunktet ville ikke Storbritannia skrive under avtalen, men etter internt økonomisk press ble avtalen raskt underskrevet.

Avtalen med Danmark, dog... den fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Enkle forhandlinger?

I utgangspunktet trodde norske myndigheter at en diskusjon med Danmark ville bli enkle. I utgangspunktet hadde begge land signert en avtale som sa at man skulle - sagt det enkelt - dele ting på midten. Likevel ble forhandlingene vanskeligere enn man trodde. De startet i 1963 (året etter at Phillips hadde banket på oljedøren, sikkert helt tilfeldig) og omtrent samtidig som vi proklamerte at vi skulle eie alt det som var i det forbanna havet selv.

Danmark måtte diskutere hardt med Nederland og Vest-Tyskland fordi de ikke var enige i prinsippet med å dele kaka på midten. Danske historikere mener også at det var relativt sannsynlig at danskene også ikke helt følte at det var et godt nok prinsipp. Forhandlingene dro ut i tid siden Danmark prøvde å koordinere med de andre landene samtidig som de diskuterte med Norge.

Les også: Danskene tror Norge vinner

MEN: Hvordan kunne så det skje at vi fikk så mye olje?

Avtalen som ble underskrevet har blant annet følgende formulering:

«Grensen mellom de deler av kontinentalsokkelen hvor Norge og Danmark henholdsvis utøve suverene rettigheter skal midtlinjen som på hvert punkt er like langt fra nærmeste poeng av grunnlinjer som bredden i sjøterritorium hver avtalepart er målt.»

Noe bakgrunn trengs. I 1961 søkte Norge (og Danmark) om medlemsskap i EF (senere EU), men Frankrike (...) la ned veto mot Storbritannia i 1963, og søknadene til de andre landene ble lagt til side. I april i 1965 skrev så man under det som heter Fusjonstraktaten som betød at stater utenfor EF skulle være med i et felles råd. Traktaten skulle ikke tre i kraft før 1967, men det var viktig for landene å ikke vise noen store stridigheter seg i mellom for å kunne få et fremtidig medlemsskap.

Jens Evensen

En svært sentral mann i det hele var Jens Evensen. I 1962 da Phillips kom hadde ikke norge noen særlige forutsetninger for å kunne ha noen oljepolitikk, og Evensen ble svært sentral i arbeidet med å sette opp den norske politikken. Han satte seg inn i de juridiske spørsmålene rundt hvilke rettigheter Norge hadde og han tegnet opp det som ble norsk oljepolitikk.

Evensen har i senere tid blitt mest kjent som mentoren til Arne Treholt, men det er ingen grunn til å underdrive den rollen Evensen hadde i oppbygningen av det norske oljeeventyret. Det har lite med denne saken å gjøre, men poenget med Evensen får du helt til slutt... (Du kan for øvrig lese denne kronikken om «Mysteriet Jens Evensen»)

Per Hækkerup

Evensens kunnskap var sannsynligvis mye større enn den kunnskapen danskene på sin side satt på, og det er lite som er kjent om hvordan forhandlingene faktisk foregikk. Mange myter har blitt spunnet om det hele, og vi er selvfølgelig ikke for gode til å ikke gjenta noen av dem.

I 1963 startet forhandlingene mellom Norge og Danmark om det som kalles kontinetalsokkelen. På norsk side satt Halvard Lange, som var norsk utenriksminister, som hovedpart. I 1992 skrev den velansette danske historikeren Tage Kaarsted om forhandlingene mellom Norge og Danmark.

I et møte i november 1963 inngikk han, i følge Karsted, en foreløpige avtale mellom Norge og Danmark - som senere ble grunnlaget for avtalen som ble underskrevet i 1965 - om delingen av havet. Det hele ble skjedd i en relativt stor beruselse, og ble av historikeren kalt «Danmarkshistoriens dyreste brandert.» Etter den avtalen ble nemlig store senere oljefelt norske, deriblant Ekkofisk-feltet.

Senere har flere danske medier meldt at det er en myte at den foreløpige avtalen ble inngått på et såpass tidlig tidspunkt, og at det var de senere forhandlinger som faktisk førte til at delingen ble slik den ble. Alle detaljene i avtalen ble nok senere utviklet av en haug med embedsmenn, men de fleste danske historikere er enige om at i møtet i november 1963, hvor Hækkerup beviselig var beruset, var møtet hvor Norge fikk Ekkofisk-feltet.

Hvis du lurer på hvor viktig Ekkofisk-feltet har vært for Norge så kan vi vel egentlig kun si følgende: Da det ble funnet var det ingen andre oljefelt til havs som var så store. I 2003 tok man opp rundt en million fat olje hver eneste dag. Men, som oss - det er jo pengene som teller:

Hver nordmann har tjent 345.000 kroner på at Hækkerup fikk en whisky til.

PS! Det skal visstnok ha blitt inngått en avtale om en klausul til delingsavtalen mellom Norge og Danmark, som Jens Evensen sa at var grei for Norge, at Ekkofisk-delen av avtalen skulle tas opp til revisjon hvis de andre landene la til grunn andre prinsipper (som de gjorde). Evensen gjennomførte der muligens historiens beste norske bløff, for den klausulen kom ikke med i sluttavtalen. Det skal visstnok også ha vært Jens Evensen som ga Hækkerup «bare en whiskey til»

PS! Den 26.september 1965 spilte Norge mot Danmark på Ullevaal. Kampen endte 2-2. Ole Einar Stavrum og Erik Johansen laget målene.