Tull, tøys og kliss

Er det virkelig nødvendig å lage så tullete filmer fordi man så gjerne vil treffe det unge publikummet?

Publisert

Mine, dine og våre barn. (USA 2006). Med: Dennis Quaid, Rene Russo, Rip Torn, Linda Hunt. Tillatt for alle

Dette er en nyinnspilling fra 1968, men i moderne drakt blir filmens banalitet påtrengende.

Vi møter kystvaktkaptein Frank som på grunn av stadig nye karrierehopp er på flyttefot med sine åtte barn. Som alenefar finner han det nødvendig å styre dem med militær disiplin.

Den store familien bosetter seg i Franks barndomsby, og der møter han Helen – ungdomskjæresten - som selv er alene med ti barn. Men til forskjell fra ham tror hun på friere og mer kreativ barneoppdragelse.

De to gifter seg, og så begynner kampen fra alle kanter om å få dette til å funke og ikke funke.

«Dine, mine og våre» er så forutsigbar at du vet hele handlingen før det har gått fem minutter. Den preges av en banal og plump humor, for eksempel ved at man tråkker i et malespann eller at barnevakten er en uskjønn skrue med sære kommentarer.

Dette er ispedd klassiske, sentimentale scener som skal fortelle noe om hvor glade vi egentlig er i hverandre.

Med andre ord: en tullete, klissete røre som man veldig godt klarer seg uten.