Truet av ekte sex

Er «Trekant» alt vi ønsket å vite om sex, men ikke turde å spørre om?

Publisert

KOMMENTAR: I kveld er vi igjen i gang med pinlig-TV. I alle fall for mange av oss. NRK3 har skapt høstens store snakkis med det de kaller sitt sexundervisningsprogram Trekant. En pirrende tittel som ikke akkurat bringer tankene hen til seksualundervisningen på skolen, verken for dagens tenåringer eller de litt eldre, vil jeg tro.

Skal vi tro mange reaksjoner som har kommet, er dette på kanten av det mange kan tåle. Mens andre ler humrende i skjegget og noen kanskje føler de møter sitt pripne jeg i døra.

Det er ikke noe nytt at folk viser sine seksuelle lyster på TV. Ikke burde det være spesielt kontroversielt heller.

«Trekant» ønsker kanskje å være seksualopplysende på en kul måte, men det er nok heller seksualunderholdning på et nivå vi har sett før.

- Du vil ikke kunne utføre tantrisk sex eller prøve ut mange Kama Sutra-stillinger etter å ha sett det, skrev Side2s anmelder.

Så hvorfor denne harmen?

Vi lever i et seksualisert samfunn, heter det. Pornofisert , sier andre. Å spille på sex virker som en nødvendighet. Det har alltid undret meg at popjenter som Miley Cyrus ser seg fullstendig nødt til å ta av seg mest mulig tekstiler for å overbevise oss om at hennes siste poplåt er hennes voksne debut.

Det burde være lov å spørre om det strengt tatt er nødvendig for artisteriet å sprade rundt i trusa eller undertøyet når de skal opptre på scenen. Hjelper det på salgstallene? Vi kan jo spørre verdens mestselgende, kvinnelige artist for tiden, Taylor Swift. En ung kvinne som beholder klærne på.

Med slike damer spradende og tør vi si sprikende mot oss fra alle kanter, hvorfor vekker «Trekant» slik interesse, så sterke følelser og så mye harme? Er det faktisk slik at det som kastes på oss av seksualiserte bilder, ikke har gjort oss mer komfortable med intimsfæren?

Blir det for voldsomt når Thomas går på runkeskole eller orgasmeskole? Og det snakkes om man skal svelge eller ikke svelge, og virkningen ananas i så måte har for smaken?

Nylig var undertegnede i middagsselskap der «Trekant» ble livlig diskutert blant, jeg vil påstå, ikke spesielt pripne mennesker.

Verken teknikker eller stillinger eller pustetriks eller det NRK i undervisningsøyemed vil vi skal diskutere, ble diskutert, men heller om man var for eller imot «Trekant», uansett om man hadde sett det eller ikke.

(Mulig har noen av dem sørget for rekorden på NRKs nett-TV, der alle protestene mot «Trekant» nå har gjort første episode til det mest sette programmet til nå, ifølge nrk.no ).

Ingen av oss følte noe som helst behov for å snakke om våre egne sexliv, ei heller å berette om hva vi kan eller ikke kan.

Kan det være slik at mange av oss i vår opplyste og tilsynelatende frivole tid, rett og slett ikke er så sterkt orientert som «Trekant» skal ha det til? Og at vi tross alle lettkledte bilder og seksuelt ladede sangtekster, ikke er så frilynte som vi tror? Einar Gelius’ svulmende tolkninger av sex i bibelen kan tyde på det, men det er jo ganske pinlig å innrømme det.

For å si det som middagskveldens ærligste kar, en belest, orientert ung herre som nylig er utsprunget pappa.

- Kan noen si meg hva våtsex er?

Så utrolig befriende sagt.