Troll kan temmes for Otto

Trolljegeren - Norge 2010. Regi: André Øvredal. Med Otto Jespersen, Tomas Alf Larsen, Johanna Mørck, Glenn Erland Tosterud med flere

Aldersgrense: 11 år

«Trolljegeren» har tatt av i utlandet før den er blitt vist her hjemme. Det skaper jo en viss forventning. Forventninger som delvis blir oppfylt og delvis ikke nå som vi endelig har sett den.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Premisset for «Trolljegeren» er hylende morsomt. Nemlig at det skal finnes troll i norsk natur. De har sine ulike revir og det er delt i to grupper (skogstroll og bergtroll) og alt dette kontrolleres gjennom det hemmelige direktoratet TST - Trollsikkerhetstjenesten. En gjeng mediestudenter tror først de har kommet på sporet av en ulovlig bjørnejeger, men dette viser seg altså å være trolljegeren Hans (Otto Jespersen).

Hans er lei av dårlig behandling fra sine arbeidsgivere og lar ungdommen henge med på hans farlige trollarbeid. Først tror de ham ikke, men så møter de trollene.

Regissør André Øvredal har valgt tulledokumentar-stilen for sin film. Selv om formen føles noe slitt, er det en grei måte å fortelle denne historien på. Litt mindre originalt er inngangen og utgangen på filmen som nesten er helt lik «Blair Witch Project». Det føles nesten merkelig at filmskaperne ikke har kommet opp med noe annet (eller kuttet den ut).

«Trolljegeren» nyttiggjør seg regnfylt vestlandsnatur på en glimrende måte. Det hele er ganske skittent og vått og halvmørkt, men naturen virker likevel trollete nok. Det er imidlertid ikke før det første trollet, en tusseladd, ankommer at filmens handling spenner fra. Da har våre filmvenner litt hvileløst spunnet rundt i fjordlandet på jakt etter trolljeger Hans.

Det er med det første trollmøtet at Jespersens karismatiske trolljeger trer tydelig frem. «Trolljegeren» er på mange måter Otto Jespersens film, der han dropper ironien, men med største alvor fungerer som et alvorstungt, vandrende trolleksikon. Jespersen er filmens aller beste kort og bærer den selv over filmatiske humper.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Glenn Erland Tosterud, Tomas Alf Larsen og Johanna Mørck skal også ha ros for sitt troverdige spill som ivrige studentdokumentarister, men dialogen føles noengang som den går på tomgang.

Filmen inneholder dessuten et av de merkeligste logiske brudd denne anmelder har sett på en stund. Uten å røpe hva som skjer, kommer det sånn litt over halvveis når kameramannen skiftes ut.

LES MER:

Premieren: Selvsagt tror de på troll
- Trodde vi mobbet kristne
Otto Jespersen: Strippet Otto jager troll

Det finnes noen virkelig bra scener i «Trolljegeren» som når trolljegeren skal møte raglefanten under brua eller bekjempe den digre jotnen.Trollene og kombinasjonen med norsk natur er det mest imponerende i «Trolljegeren» og bør oppleves. Det urnorske er stilig, det skitne høstmørket likeså. Atmosfæren er upåklagelig og jeg kan forstå at dette har fascinert amerikanerne.

Derfor kan man tilgi at filmen noen ganger mister sin nerve og enkelte ganger ikke følger opp dramatiske hendelser som skjer.

Samtidig så kunne denne anmelder ønske at man hadde funnet noen litt mer originale løsninger og utnyttet folkloren enda litt mer. «Trolljegeren» har et enormt potensial i fortellingen og det føles som om ikke alt tas helt ut.

Du humrer godt av alle kommentarene underveis, men humoren i denne filmen ligger ikke i de gode replikkene, men i det paradoksale mellom filmens tilsynelatende alvor og dens tema.