Trivelig hyllest til 80-tallet
I «Tjenare Kungen» spares det ikke på 80-tallskruttet, med kampen mellom pønk og synthrock som en rød tråd. Resultatet er underholdende.
Tjenare Kungen (Tjenare Kungen). Sverige 2005. Regi: Ulf Malmros. Med: Morgan Alling, Kjell Bergqvist, Erica Carlson, Daniel Gustavsson, Cecilia Wallin, Malin Morgan med flere
Sensur: 11 år
Året er 1984. Abra er oppvokst i en svensk småby der det viktigste er å finne seg en type som ikke er for ille. Men Abra drømmer om å spille i band, og reiser til Göterborg med bussen til en besøkende gruppen Ebba Grön.
På bussen blir hun kjent med Millan og ender med å flytte inn til henne. Sammen blir de enige om å starte et band - Sveriges siste, skikkelige pønkeband. På dagen jobber de på en pølsefabrikk, der kjekke Dickan (Joel Kinnaman) fatter begge jentenes interesse. På fritiden møter de flere pussige mennesker som på en eller annen måte får betydning for bandet.
Planen er å gi ut en singel før jul. Men veien dit er svingete, og er en pønker egentlig i stand til å inngå kompromisser?
Regissøren Ulf Malmros er mest kjent her i Norge for sine lette, trivelige komedier, blant dem «Smala Sussie». «Tjenare kungen» fortsetter i samme sjangeren, men denne gangen er det altså 1980-tallet som står på pallen. Og for oss som var pubbiser på den tiden, er filmen en skikkelig bombe i dårlig smak som absolutt byr på trivelig mimring.
Jentene Josefin Neldén (Abra) og Cecilia Wallin er også skjønne i rollene sine, i en story som nok har appell til det yngre kinopublikummet. Men filmen stopper også der. Veldig trivelig, koselig film, som dypest sett er en gigantisk kjærlighetserklæring til 1980-tallet.