Tristesse om kjærligheten
Franske «Fem ganger to» er satt sammen av fem hendelsesforøp som forteller mye om livet og kjærligheten.
Fem ganger to (5x2) Frankrike - 2004. Regi: François Ozon. Med: Valeria Bruni-Tedeschi, Stéphane Freiss, Géraldine Pailhas, Françoise Fabian, Michael Lonsdale, Antoine Chappey, Marc Ruchmann, Jason Tavassoli, Jean-Pol Brissart m.fl.
Sensur: 15
«Fem ganger to» er historien om kjærligheten mellom Gilles og Marion. Vi møter dem første gangen i rettsalen der de underskriver skilsmissepapirene. Det ender med at de har sex sammen på et hotellrom. Gjensynet blir ikke uten smerte og vi ser to mennesker som har mistet respekten for hverandre, men som likevel holder fremtiden åpen.
I neste del av filmen treffer vi dem tidligere i tid. Denne gangen har de et homoseksuelt vennepar på besøk etter at sønnen er lagt. I begynnelsen er alt «normalt», men så utvikler det seg til betroelser om smertelige erfaringer i forholdet.
Slik fortsetter det, bakover i tid. En fellesnevner er at ingenting er slik man i forhold til normene forventer at det skal være, og i hver hendelse er det en av partene som har sviktet.
Det er ikke et ukjent grep innen film å legge handlingen i motsatt kronologisk rekkefølge. Men likevel gir det en fin effekt, som om man skaller lagene av en løk og aldri finner noe annet i kjernen. Det gir også en spesiell effekt for seeren, for selv de lyseste stunder blir farget av et vemod preget av den smertelige utgangen på forholdet.
Dette er ingen film for dem som foretrekker fartsfylt action eller å jogge oppløftet ut av kinosalen. I stedet har den en åpen form, som gir rom for refleksjoner om livet og kjærligheten. Om sårbarhet, og tingenes uendelige gjentakelser.