Treffsikker liten rakker

(SIDE2:)Hanna
USA/Storbritannia/Tyskland
Regi: Joe Wright
Med: Soairse Ronan, Cate Blanchett, Eric Bana, Olivia Williams, Tom Hollender, Olivia Williams, Jason Flemyng, Jessica Barden
Aldersgrense: 15 år

Regissør Joe Wright har tidligere laget sobre og alvorlige dramaer som «Stolthet og fordom», «Om forlatelse» og «Solisten». Med «Hanna» har han åpenbart ønsket å gjøre noe nytt, og lykkes meget godt med det. Dette er nemlig en brutal og tegneserieaktig actionthriller som kan gi assosiasjoner til Quentin Tarantinos «Kill Bill»-filmer, Luc Bessons «Leon» og «Nikita», samt fjorårets hardtslående overraskelse «Kick-Ass».

Hanna i filmens tittel er ikke som sekstenåringer flest. Hun har vokst opp i en hytte langt ute i den nordfinske ødemarken med sin CIA-avhoppede far Erik (Eric Bana), som har trent henne opp til å bli den perfekte jeger og soldat. Den eneste kjennskapen hun har til omverdenen for øvrig er gjennom opplesningene hans fra et gammelt leksikon.

Så finner hun ut at tiden er inne for å forlate redet og ta livet av pappas nemesis – den beinharde etterretningsoffiseren Marissa (Cate Blanchett). Dette setter startskuddet for en intens katt og mus-lek, hvor det stadig endrer seg hvem som mjauer og hvem som piper.

Men Hanna er like fullt en tenåring, og gjennom en jevnaldrende britisk jente på bobilferie blir hun introdusert for noen mer alderstypiske aktiviteter som har å gjøre med gutter og sånn. Og som kan by på utfordringer nok om man ikke er en effektiv drapsmaskin oppvokst i total isolasjon i villmarken.

«Hanna» er en fengende og formsikker film som låner elementer fra mange andre filmer og fortellinger. Selve historien kan beskrives som et møte mellom Jason Bourne og Frankenstein, med flere referanser til brødrene Grimms eventyr. Gjennom eurotrash-leiemorderen Isaacs (Tom Hollander) og hans neonazikomanjonger sendes en tydelig hilsen til «A Clockwork Orange», mens Cate Blanchetts hunndjevelske sørstatssheriff er blant de bedre bad guyene jeg har sett siden Xavier Bardem med middelaldersveis i «No Country for Old Men» - vel å merke uten sammenligning for øvrig.

Filmens sterkeste kort er imidlertid unge Soairse Ronan («Om forlatelse», «The Way Back»), som utviser stødig presisjon i tittelrollen.

Med all denne intertekstualiteten kan man muligens få inntrykk av at «Hanna» ikke inneholder så mye nytt, og det kan for så vidt godt være. Men måten de klassiske motivene benyttes på er både forfriskende og original.

«Hanna» er en treffsikker liten rakker som langt overgår de fleste av sommerens storfilmer i stil så vel som action og underholdning.