Tre nordlendinger styrer noen av verdens beste soldater
Sjefene for de norske spesialstyrkene kommer fra Bjerkvik, Ramsund og Harstad.
Innenfor sine felt regnes de norske spesialstyrkene blant verdens beste soldater. Er det tilfeldig at de ledes av tre menn fra Bjerkvik, Ramsund og Harstad? spør Fremover.
Spesialstyrkene som én felles enhet
- Vi får la noen sosialantropologer finne ut av dette her. Kanskje de kommer fram til at det er et artig sammentreff, undrer kontreadmiral Nils Johan Holte (56) fra Harstad.
Holte ble 1. januar sjef for Forsvarets spesialstyrker, en nyopprettet enhet som skal lede Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. Nils Johan Holte er med i forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens ledergruppe sammen med blant andre generalinspektørene for Luftforsvaret, Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet.
Fra Ramsund
Kommandørkaptein Tom Robertsen (48) fra Ramsund, sjef for Marinejegerkommandoen, tror det er høyst tilfeldig at de tre øverste lederne for de norske spesialstyrkene kommer fra «samme plass».
– Jeg vet ikke om dét vil skje flere ganger.
Fra Bjerkvik
Oberst Eirik Kristoffersen (44) fra Bjerkvik er den tredje og er sjef for Forsvarets spesialkommando. I 2011 ble han tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan.
Fra Harstad
Sjefene for Norges råeste - og også blant verden beste spesialsoldater - vet alle umiddelbart hvor Herjangsfjellet, Snubba og Kanebogen befinner seg på kartet.
De kommer fra et område som er svært ettertraktet som treningsområde for allierte spesialstyrker, blant andre de amerikanske «Seal Team».
Vokst opp med kamuflasje og kruttrøyk
- Som liten sto jeg og heiet på soldater på øvelse da de passerte Breistrandkrysset, forteller Tom Robertsen, som i likhet med Eirik Kristoffersen i ungdommen lot seg fascinere av kamuflasje.
- I Bjerkvik har det alltid vært stor militær aktivitet. Royal Marines, erindrer Eirik Kristoffersen
- Harstad var jo garnisonsbyen. Det var militær aktivitet over alt, forteller Nils Johan Holte, som blant annet har vært sjef på Meløyvær fort.
Ettertraktet treningsområde
De tre sjefene har alle vokst opp i et område som av utlendingene blir sett på som ekstremt med tøffe vær, vind og kuldeforhold.
Eirik Kristoffersen forteller hvilke erfaringer hans styrker har fra trening i ulike verdensdeler, og hvor krevende forholdene kan være under ekstreme vinterforhold i Nord-Norge:
- Vi trener i både jungel, ørken og i ekstreme vinterforhold.
- Gjør du en fatal feil i jungelen kan du allikevel overleve i tre uker. Gjør du en feil i ørkenen, overlever du i fire dager - til du er tom for vann. Gjør du én feil på Herjangsfjellet vinterstid - overlever du i tre timer.
Ettertraktet verden over
Soldatene fra Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen er svært ettertraktet når oppdrag skal løses - uansett hvor i verden.
De er soldatene Forsvaret benytter når «ingen andre» kan settes inn for å løse et oppdrag.
Pizza og nettbrett
Siden årtusenskiftet har de norske spesialstyrkene vokst fra rundt 200 soldater til i dag mellom 500 og 600 soldater. En tredobling.
At norske unge menn forfaller i takt med økt salg av pizza og nettbrett merkes ikke på opptaket til spesialkommandoen.
- Jeg tror ikke bildet er helt riktig. Vi rekrutterer mer enn noen gang og soldatene vi får er vel så godt trent som i «gamle dager». De som søker til oss er bevisste på hva de vil, og de er godt forberedte, sier Eirik Kristoffersen.
Spesialsoldaten: Den umenneskelige
Bildet av spesialsoldaten som den nesten «umenneskelige» er ifølge Tom Robertsen ikke helt riktig, selv om soldatene er spesielle og dyktige på sine felt.
Rekruttene som ønsker å bli spesialsoldater er nemlig et tverrsnitt av norsk ungdom.
- Vi er avhengige av ulikhetene. Vi kan for eksempel ikke ha en gruppe med bare «ledere».
- Vi ser etter dem som har viljen. Den mentale evnen. Soldatene må ha et sterkt ego, men likevel være i stand til å jobbe sammen i et team, legger Robertsen til.
- Alle havner i kjelleren
- Jeg pleier å si at det viktigste vi ser etter er hva som finnes i hodet - og i beina, sier Eirik Kristoffersen.
- Alle blir slitne og trøtte. Alle de vi rekrutterer kommer til et punkt der de vil gi seg. Alle havner de i kjelleren.
Det er bakgrunnen for at rekruttene, som blant annet nylig ble vist i tv-serien «Insider» på tv-kanalen MAX, blir kjørt knallhardt fysisk under opptaket.
- Vi gjør det ikke for å for å se hvem som har den beste fysikken, men for å teste ut den mentale evnen, sier Kristoffersen.
- Stort sett alle kan trene seg til god fysisk form.
Fungerer bra i kaos
Oppdragene de norske spesialstyrkene blir satt til å løse er også spesielle. De blir ikke satt til å løse oppdrag som en infanteriavdeling har spesialkompetanse på.
- Vår oppgave er ikke å ta og holde et stykke landområde.
- Våre oppdrag går ut på presise anslag over en kort periode – og å samle inn viktig informasjon, sier Tom Robertsen, og legger til:
- Vi fungerer bra i kaos. Kreativitet og initiativ er viktige faktorer.
Norge viktigst
Fram til på 80-tallet var norske soldater i 24-timers beredskap for å være klar dersom de sovjetiske styrkene kom rullende inn over Finnmark eller ned Skibotndalen. Den tiden er for lengst forbi.
Et nytt trusselbilde og et internasjonalt fokus har endret Forsvarets oppdrag, og norske kampstyrker er i dag tungt engasjert i internasjonale operasjoner.
Selv om det har vært en spesiell fokus mot bruk av norske spesialstyrker i internasjonale oppdrag sier sjefen for Forsvarets spesialstyrker, Nils Johan Holte, at primæroppdraget er å forsvare Norges suverenitet og interesser.
Støtte til sivilsamfunnet
- Alle militære styrker; i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet - og spesialstyrkene - er et middel politikerne ønsker å ha for at vi skal kunne forsvare vår suverenitet - hvis det skulle bli nødvendig.
Hvert år siden 1980-tallet har også Forsvaret og politiet gjennomført antiterrorøvelser. Her trener norske spesialstyrker på å støtte politiet i tenkte anslag mot norske oljeinstallasjoner.
- Gjennom øvelsen «Gemini» bidrar også de norske spesialstyrkene med støtte til det sivile samfunnet, på lik linje med de konvensjonelle styrkene i Forsvaret, slutter Nils Johan Holte.
Les flere saker i Fremover