Det store intervjuet
Tore Petterson: - Min generasjon er uten tvil den verste foreldregenerasjonen som har eksistert
Side3 møter «Sofa» og «Farmen Kjendis»-favoritten i Det store intervjuet.
GRÜNERLØKKA (Side3): - Det verste jeg vet er likegyldighet og folk uten egne meninger, sier Tore Petterson (38) og rister på hodet.
Drammens-mannen gikk fra b-kjendis til a-kjendis etter sin deltagelse i «Farmen Kjendis» på TV 2 i vinter. TV-programmet hadde over 900.000 seere i snitt og kunne glimte med kjendiser som Petter Pilgaard, Aylar Lie og Vendela Kirsebom. Og Tore Petterson da.
- Noe av det som irriterte meg mest inne på gården, var at folk ikke ville ta et ordentlig standpunkt. «Å, nei. Jeg er en offentlig person. Det der kan jeg ikke mene noe om», virket å være mantraet. Der er jeg helt motsatt. Når folk endelig hører på meg, er det viktig at jeg har noe å si, melder 38-åringen.
Side3 møter Petterson på en fortausrestaurant på Grünerløkka i den varme maisolen. På en én kaffekopp har 38-åringen vært innom flere ømfintlige tema enn en gjennomsnittelig «Skam»-episode. Legning, monogami, barneoppdragelse og mobbing. Det er ikke ett tema i verden komikeren ikke har en mening om.
Med en nysådd kjendisstatus, er ikke Petterson redd for å møte verden.
- Hva engasjerer deg mest akkurat nå?
- Hvordan homofile blir behandlet i Tsjetsjenia. Folk blir fengslet, torturert og sendt i arbeidsleir. Familier blir oppfordret til å ta livet av sine egne dersom de har feil legning. Det er helt forferdelig. Og det skuffer meg så sinnssykt at jeg hører altfor lite om dette i norske medier eller blant politikerne. Det er som jeg har sagt i alle år, homser er morsomme og gøyale helt til vi ikke er det lenger. Det er ingen som går med oss den siste mila - det er ikke viktig nok virker det som. Da står homsene veldig alene. Men så setter vi opp et dragshow og da er det bare fest og moro igjen.
- Men jeg ser jo selv hva som engasjerer folk. Jeg kan legge ut et helt teit bilde på sosiale medier og få flere tusen «likes». Legger jeg ut en artikkel om hvordan homofile menn blir torturert, får jeg kanskje 11. Jeg har merket det jo mer og mer jeg har kommet inn i kjendisverden, hvordan kjendiser ofte lever i deres egen boble og ikke ser ting rundt seg eller vil mene noe om viktige ting. Nå som jeg har fått en ørliten stemme, er det viktig å bruke den fornuftig, sier Petterson alvorlig.
- Fikk drapstrusler
Til tross for at 38-åringen for alvor ble kjent gjennom «Farmen Kjendis», har Petterson lang fartstid i norsk underholdningsbransje.
TV-karrieren startet i det interaktive programmet Mess-TV i 2004. Her måtte Petterson og andre programledere underholde publikum i flere timer i strekk midt på natten, samtidig som de besvarte tekstmeldinger fra seerne som rullet inn over skjermen.
For dagens unge høres dette kanskje ut som et fjollete TV-konsept, men faktum er at programmet var populært nok til å overleve i syv år på TVNorge. Petterson arbeidet senere i konsepttvillingen «Sonen», men da på TV 2.
Den gang som nå var 38-åringen ikke redd for å melde fra det han hadde på hjertet. At han i tillegg var en åpen homofil mann med «rare klesvalg» («blant annet grønne rastafletter. Jeg vet ikke hva jeg tenkte»), var ikke alltid like populært.
- Mess-TV var det første jeg gjorde på TV. Så vidt jeg vet var det første gang det var en homo på TV i Norge som snakket om homofili. Sånn sett var det veldig bra for meg, men også andre homofile i Norge, tror jeg. Folk kunne stille spørsmål, og jeg svarte veldig ærlig – kanskje litt for ærlig noen ganger, mimrer Petterson, før han bryter ut i latter.
For 38-åringen fikk ikke bare venner den første tiden. På et tidspunkt rant det inn drapstrusler, så mange som 800 i døgnet. Det førte til vakthold og politieskorte til og fra jobb ved noen anledninger. På Mess-TVs Wikipedia-side beskrives Petterson som «en samfunnsengasjert person som satte homofili på kartet i Norge».
- Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen?
- Ja, det gjør jeg faktisk. Jeg er veldig engasjert og veldig ærlig. Jeg ble tatt av skjermen en rekke ganger fordi jeg ble så sint på direkten. Jeg ba jo alle dra til helvete. Haha. Men det funket jo! Den første tiden fikk jeg flere hundre drapstrusseler, mellom 400 og 800 i døgnet. Jeg hadde jo vakter som passet på meg og politiet kom noen ganger. Det var litt ekkelt først, men så etter hvert merket man at mennesker begynte å snu. «Etter å ha hørt deg snakke litt, er det jo ikke så gærn’t det du sier», var tilbakemeldingene. De som tidligere hadde sendt inn trusler, begynte å like han frittalende homoen på direkten. Akkurat det har jeg forsøkt å fortsette med, være så ærlig som jeg overhodet kan. Så får folk heller lære seg å ikke stille spørsmål på ting de ikke vil ha svar på, smiler Petterson.
Foruten Mess-TV og «Farmen Kjendis», har Petterson vært innom programmer som «The Voice», «Beat for Beat», «Fire stjerners middag» og «Nytt på Nytt». I fjor var han også en av dommerne i «Skal vi danse». I tillegg har den energiske 38-åringen i 18 år arbeidet som make up-artist, samtidig som han har finpusset komikarrieren og holdt egne show.
Humorforestillinger har som oftest blitt avholdt i tospann med bestekompis og komiker, Adam Schjølberg. De to møttes på premierefesten til «Homsepatruljen» i 2004, dro på spontan helgetur til London og har hengt sammen siden.
De to ble hele Norges «favoritthomser» gjennom NRK-suksessen «Sofa».
Som ung var det dog ikke TV Petterson ville bli kjent for. Den store drømmen var å bli popstjerne. Et smil brer seg over ansiktet i det Petterson husker tilbake til hvordan han som ung øvde på å gjøre intervjuer på engelsk.
- Drømmen var å bli den nye Michael Jackson. Da jeg innså at det ikke gikk, så var det musikalstjerne. Til slutt ble bare en eller annen form for stjerne, humrer komikeren.
Hverken pop - eller musikalstjerne har det ikke blitt - enda. Petterson oppdaget jazz på musikklinja på St. Hallvard VGS som 18-åring, et kjærlighetsforhold som kommer til å vare livet ut.
- Noe av det beste jeg vet er å danse i stua med et glass rødvin i hånden og Ella (Fitzgerald red. anm.) på anlegget. Jeg danser heller alene der enn på vorspiel til Britney Spears eller Christina Aguilera.
Petterson drømmer fortsatt om å gi ut egen musikk. Foreløpig er den drømmen ikke blitt oppfylt.
Ble mobbet
Det med å snu folk fra fiender til venner er noe 38-åringen sier han fortsatt gjør i dag. Petterson ble født i Drammen, men familien flyttet senere til nabokommunen Lier. Oppveksten i Lier var preget av mye mobbing, og det å lese mennesker har blitt en «forsvarssmekanisme». Å være en ung homofil i norske bygde kommuner på 1980 og 1990-tallet var ikke alltid like enkelt. At han i tillegg gikk på musikklinjen og var aktiv danser, hjalp ikke på imaget.
Petterson sier at mobbingen sjeldent var fysisk, men det hendte. Han husker spesielt en episode der er klassekamerat skulle "ta" han for å ha stjålet dama hans.
- Å, ironien, humrer Petterson og kaster armene i været.
Etter slåsskampen fikk han krabbet seg inn i et hus og ringt hjem. Mor var der på flekken og ga mobberen klar beskjed om hva som ville skje dersom han la en hånd på sønnen igjen. I dag forteller Petterson at han har tilgitt noen av mobberne sine. Andre er det for sent å ta et oppgjør med.
- Jeg ser jo at mange av de som mobbet meg ikke lever i dag: Selvmord, overdose – ting gikk ikke så bra med dem. Min mor hadde en veldig fin evne til å gi meg empati for mobberne mine ved å fortelle meg litt om dem. Ikke ved sladder, men ved å si «hjemme hos han drikker mor mye» eller «der er ikke far så veldig snill». Det ga meg mer en forståelse for at «greit, jeg blir kanskje mobbet her, men hjemme har jeg det trygt og godt». Den tryggheten er ikke noe alle har. Bedre at de tar meg enn noen andre, for jeg taklet det jo, tenkte jeg.
- Mobbere hater sterke personligheter og jeg lot meg ikke kue, legger komikeren til.
Under hele intervjuer prater Petterson varmt om foreldrene og familien. Spesielt moren var, og er, en utrolig støtte.
- Jeg ser jo at jeg har fått utrolig støtte fra hjemmet med klokkertro på det jeg driver med. De har hele støttet meg og alltid vært der. Mamma og pappa har alltid vært basen min. Vi har et forhold der vi kan prate om absolutt alt.
38-åringen forteller at «alle» visste han var homofil før han selv sa det høyt. Han kom ut av skapet som 19-åring, selv om han allerede som femåring sier han var klar over at han forelsker seg i personer av det samme kjønn.
- Jeg visste jo selvfølgelig ikke hva homofili var, bare at jeg likte gutter. Selv brukte jeg lang tid på å komme ut av skapet, fra jeg var 15 år til 19 år. Mamma spurte meg rett ut på et tidspunkt: Forelsker du deg i gutter? «Ja», svarte jeg. «Ja, men da er det greit» var svaret. Det var en utrolig lettelse.
Ti år etter Petterson fortalte familien at han er homofil, kom en av søstrene ut som lesbisk.
- Jeg tror noen skjønte at mamma har så stort hjerte at hun fikk to av oss, smiler Petterson.
- Hvordan tror du den støtten du opplevde hjemmefra, samtidig som du ble mobbet, har formet deg?
- Jeg er overbevist om at det ga meg en urokkelig tro på meg selv. En stor dose selvsikkerhet - ikke selvtillit. Jeg skiller veldig på de to uttrykkene. For meg er selvtillit noe som kommer og går, mens selvsikkerhet er noe du har. Det å få den tryggheten og støtten har latt meg utforske meg selv og gitt meg svaret om at jeg er god nok. Det har gjort at jeg kan møte verden på mine premisser.
- Hva tenker du er det viktigste for foreldre å gjøre dersom de har en sønn eller datter som forteller de er homofile?
- Det viktigste er selvfølgelig å bli akseptert, men på den annen side ikke bare gi helt faen heller. Jeg tror mange unge homofile i dag opplever et antiklimaks rundt det der. Husk at de har jo tenkt på det lenge, kvernet og kvernet på hvordan de kan si det og så plutselig får de bare et skuldertrekk i respons. Heldigvis går det bra for de aller fleste, men for mange er det ikke bare å komme ut. Man må være forberedt på å miste hele nettverket man har rundt seg. Mange steder i verden dør man jo for å være seg selv, og akkurat det er det veldig viktig å ha respekt for, mener Petterson.
- Tror du serien «Skam» og måten de viste kjærlighetshistorien mellom Even og Isak på har bidratt til å gjøre det enklere å komme ut?
- De gjorde en så bra jobb. At de har klart å få det til å ikke handle om legning, men kjærlighet er så viktig. Jeg var faktisk "konsulent" i noen timer for de to skuespillerne, der de kunne stille meg spørsmål om hvordan det var å være ung og homofil. De to og Julie (Andem, skaperen av «Skam» red.anm.) fanget virkelig den greia om den første store forelskelsen og kysset - at det er det samme, enten man er forelsket i en jente eller gutt. Jeg er dritimponert.
- Hvordan er det å være homofil i Norge i dag?
- For meg er det fantastisk. Jeg har vært heldig og har et utrolig bra liv. For unge homofile, tror jeg kanskje det kan være litt verre. Da jeg vokste opp var det greit å være litt gal og utagerende, men nå skal jo alle være så forbannet like. Alle skal ha moteklær, snakke likt og være nedtonet. Vi blir for homogene. Man skal ikke skille seg ut. Jeg tror det skaper et veldig stort gap mellom «utskuddene» og de «normale». Det finnes ikke noen mellomting, noe som kan gjøre det vanskelig å finne en egen identitet.
- Homofile er også godtatt på de heterofiles premisser. Da det tidligere var veldig feminine homofile som kom frem, er det nå flere «macho-homser». Mange av disse klarer jo ikke å kjenne seg igjen i homser som er synlig i media. Om noen sier de er homofile, så blir de med en gang satt i en bås med masse forventninger knyttet til seg. Vi skal være morsomme, skrullete, flinke med klær og sminke, men dersom vi ikke kan noe av det der så skjønner folk ingenting. Det tror jeg kan være en utfordring for mange unge, mener Petterson.
- Har heterofile for mange forutinntatte oppfatninger om homofile menn?
- Ja, i media i hvert fall. Jeg skulle ønske at det arbeidet flere homser på skjermen. Det gjør jo det, men det er så mange som ikke tør å komme ut. Det er ikke så viktig for dem å kjempe de homofiles kamp, sier han oppgitt, før han legger til.
- Jeg kan ta et annet eksempel jeg alltid får kjeft for: Jeg kjenner nesten ingen homofile par som lever i monogame forhold. Hver gang jeg sier det, renner det inn med meldinger fra homser som skriver «men jeg lever i et monogamt forhold». Ja, så flott da, for det er akkurat det som er poenget mitt! Snakk ut. Ikke gjem dere, vi trenger at dere blir sett. Akkurat nå er det utallige unge, homofile kvinner og menn der ute som tror et parforhold er å ha en orgie med 15 personer. Og da har man misforstått totalt.
Selv ble 38-åringen nylig singel, noe som ble slått stort opp i norsk kjendispresse.
- Nei, hva skal man si? Det er jo det samme gang på gang. Den følelsen er borte eller den følelsen finnes ikke, men man kan ikke kjempe alene. Men i motsetning til tidligere forhold der jeg har hatt det dritt i tre av fire år, tok jeg nå selv tak i det og sa «nå har ikke jeg det bra».
- Hva tenker du om dagens datingkultur?
- Jeg leste nylig om en undersøkelse at antall personer som bor alene har økt med 17 prosent fra 2005 til 2014, og at vi aldri har vært mer ulykkelige. Jo større koldtbordet vårt blir, jo mer ensomme blir vi. Vi tror hele tiden at den neste skal være bedre, og jeg lurer på hvor unge skal lære at forelskelsen i et forhold blir borte med tiden? At vi må lære nye måter å elske noen på, og at man ofte må gjennom noen runder før man får dyp respekt for hverandre i et forhold.
- Derfor tror jeg at sjekkeapper som Tinder osv, kan være veldig skadelig, og da kanskje spesielt for menn. Menn løper jo veldig fort etter sex, for det er det gøyale med dét, mens et forhold er det viktige med dét og noe man må jobbe hardt for. Man må lære unge mennesker at et godt forhold krever mye arbeid, men at belønningen er stor dersom man bare gidder å komme seg igjennom de vanskelige periodene. Det går jo så mange enslige mennesker rundt her i verden som bare ønsker å bli elsket, ha noen å komme hjem til og dele hverdagen med. Jeg tror verden bare blir kaldere og kaldere.
- Du har fortsatt troen på den store kjærligheten?
- Ja det har jeg. Men jeg har også fått øynene opp for at det er noe som heter et godt brudd. Jeg prater fortsatt masse med eksen og vi har god kontakt. Vi hadde en drøm som ikke fungerte slik vi hadde håpet.
Drømmer ikke om barn
Den frittalende 38-åringen er i dag onkel til seks, men egne barn er ikke en drøm Petterson har.
- Nei, det var jo en ting. Jeg har aldri ønsket barn, mens eksen gjerne ville ha barn. Jeg var villig til at han skulle få den pakken… personlig har jeg aldri hatt en drøm om egne barn. Og ved å ikke få egne barn tror jeg at jeg har sluppet unna mye kjipt.
- Men jeg har alltid ønsket å bli fosterpappa. Mitt knallharde jeg sa en gang på Mess-TV at «for hvert menneske som blir født, så dør et barn. Med andre ord er hver fødsel et mord». Det er selvfølgelig satt veldig på spissen og for å provosere, men på en måte er det en sannhet i det. Det er så mange barn der ute som trenger kjærlighet og trygghet.
Petterson trekker litt på det.
- Jeg skjønner at du har lyst til å føde ett eget barn, men fire unger? For meg er det så utrolig egoistisk. Selvfølgelig er det helt akseptert egoisme, men jeg bare synes det er viktig at folk forteller deg at du har flere alternativer.
Komikeren lener seg frem og tar en slurk av kaffen. Et nytt irritasjonsmoment skal snart få sin utblåsning.
- Altså, min generasjon er jo uten tvil den verste foreldregenerasjonen som har eksistert noen gang. Foreldre i dag applauderer jo bare barna går på do selv. Og der kommer vi jo litt tilbake til det vi pratet om i sted - at foreldre gir barna masse selvtillit, men ingen selvsikkerhet. Barn i dag tror de er superstjerner fra de er bittesmå. Nå skal man være bestevenn med barna, ikke en trygghetsperson. Problemet oppstår når man gir noen den samme applausen for å ta en doktorgrad, som da de gikk på do selv første gang. Man klarer ikke å sette pris på ting og se hvor heldig man er.
- Skjønner du at folk kan finne det provoserende, kanskje spesielt siden du selv ikke har eller ønsker barn?
- Ja, selvfølgelig. Og hadde jeg hadde jeg hatt barn selv, hadde det kanskje ikke vært så provoserende. Men hør bare på hva jeg sier. Ikke lukk ørene. Dette er jo bare mine tanker om hvordan ting kunne vært bedre om man bare hadde forsøkt, sier Petterson og smeller håndflaten i bordet.
- Jeg får alltid masse kjeft når jeg sier slike ting, men jeg har en venninne som arbeider som lærer. Hun sier alltid «jeg er utdannet lærer, men arbeider mer som psykolog og sosionom. Jeg har ikke den utdannelsen. Jeg får ikke lært bort noen ting, for jeg holder på med masse elevene burde lære hjemme». Mitt inntrykk er at mange av dagens unge bare venter at ting skal falle i fanget på dem. Man må vise at man vil bidra, vise at man vil ha den jobben eller hva det nå er, legger han til.
Selv forsøker Petterson å gjøre det han kan for å dele sine erfaringer. I årevis har han reist landet rundt og holdt foredrag for elever, lærere, psykologer og kommuneansatte. I foredraget forteller 38-åringen åpent om sin egen oppvekst med mobbing.
- Mye av foredraget mitt handler om å tørre å være seg selv. Jeg forsøker å vise hvordan samfunnet hele tiden forsøker å presse folk ned i en form: Hvordan vi blir mer og mer et homogent samfunn, og ikke minst, hvor mye vi taper på at alle er like.
Samfunnsengasjementet til tross, noen politisk karriere kan ikke artisten se for seg. Som med for få homser på skjermen, savner Petterson klare norske homofile forbilder i norsk politikk.
- Hva tenker du om homofile på Stortinget?
-Hva skal jeg si? De er jo veldig opptatt av å ikke være «homoministeren». På en side er det bra, på den annen side får man kanskje litt mindre med seg hva de faktisk gjør.
- Hva provoserer deg aller mest for tiden?
- Jeg synes det er skummelt at såkalte «feminister» er så nedgraderende mot menn, for det tror jeg indirekte skaper voldtektsmenn. Det at kvinner har blitt banket, voldtatt og nedtrykt i flere hundre år, men allikevel bare blitt sterkere og sterkere, tror jeg provoserer mange menn. Fordi menn skal være tøffe alene, mens kvinner går sammen. Og når det da sitter en såkalt «dritt-feminist-kjerring» på TV og snakker nedlatende om menn, så tenker jeg bare «det der må du ikke gjøre».
- Hvordan da?
- For jeg tror mange menn ofte kommer til kort når det gjelder lederegenskaper fordi vi rett og slett ikke har det følelsesregisteret kvinner har. Menn kommer da i konflikt med seg selv fordi man ikke klarer å løse vanskelige følelsesmessig situasjoner, noe kvinner er veldig gode på. Så lenge det fortsatt er det enorme hatet mot kvinnen i mange deler av samfunnet, tenker jeg at de (feminister red. anm) må være veldig forsiktig med hva de sier. De må heller jobbe med likestilling, enn å dytte det ene kjønnet ned ved hver anledning.
- Hvordan tror du dette henger sammen med mannsrollen i dagens samfunn?
- Jeg tror mange menn sliter med å finne sin rolle. For eksempel tror jeg det er mange menn som synes det er kjempekult å være hjemme med barna, men dette er ikke definert som en mannsrolle i dagens samfunn. I stedet for hyllest, får man bemerkninger om at det er femi.
- Dette 1970/1980-talls syndromet der mannen skulle ha masse muskler, slåss og kjøre motorsykkel uten hjelm, tror jeg har vært med å prege mannen i så mange år at det til slutt har blitt fasiten på hva det har å si være mann i dag. Jeg tror mannen kan klare å være følsom og sterk - vi må bare la dem få være det.
Petterson mener unge menn i dag burde få lov å vise følelser fra en ung alder og ikke bli latterliggjort med flåsete kommentarer. Gi unge gutter en pekepinne om hva det betyr å være mann i dag.
- Jenter blir jo tatt ut av timen på skolen for å prate om mensen og skrive stiler om sterke kvinner, mens gutta blir sittende igjen på sløyden. Hadde vi behandlet kvinner som kvinner behandler menn, ja da hadde det vært…
Petterson slår oppgitt ut med armene.
- Man hadde jo blitt henrettet offentlig. Det er noe med å finne en bedre balanse, tror jeg. Jeg er livredd for den kommende mannsgenerasjonen, for vi trenger ikke flere av dem som synes det er vanskelig med alt. Plutselig fyller de 60 år og har dårlig samvittighet fordi de har undertrykt følelser i alle år.
- Elsker Lothepus
Etter deltagelsen i «Farmen Kjendis», forteller Petterson at kjendisstatusen har pekt en vei - oppover. Komikeren sier han er veldig glad for at han takket ja til å være med, selv om hverken oppholdet eller måten han ble fremstilt på i serien var helt i tråd med hva han hadde blitt forespeilet av TV 2.
- Det ble jo litt overdrevet det der, men jeg ble veldig skuffet over hvordan de fremstilte meg som en sutrete, arbeidssky homo når jeg arbeidet så mye der inne. De hadde en mulighet til å bryte ned den homo-myten, men valgte å ikke gjøre det. Det var skuffende. Det finnes jo ikke film av en hytte som ble bygget – fordi jeg var den som arbeidet med den. I etterkant ser jeg kanskje at det ikke var helt bevisst fra TV 2s side, men det er fortsatt veldig kjipt. De har ikke sagt noe unnskyld direkte til meg, for jeg tror de var ganske forbannet over uttalelsene mine. Men når de velger å klippe meg så langt unna virkeligheten, så må jeg få prate om det uten å få tillatelse av dem.
Til Side3 innrømmer komikeren at innspillingen til tider var veldig tøff. I løpet av ukene reality-serien ble spilt inn, gikk Petterson ned tolv kilo.
- Det var vanskelig til tider. Jeg tok jo veldig lett på oppholdet og tenkte «nå skal vi kose oss på gård», men det viste seg jo at flere av de andre kjendisene tok det så ekstremt seriøst. Da ble det plutselig ikke så kult å slå ut de andre.
- At jeg i tillegg ikke tålte mye av maten, gjorde oppholdet ekstra tøft. Jeg er sjeldent i dårlig humør, men får jeg ikke mat så smeller det. Da jeg valgte å trekke meg hadde jeg allerede bestemt meg for hva jeg skulle drikke, spise og ha på meg den første kvelden jeg kom ut, humrer Petterson.
Seerne ser uansett ikke til å bry seg nevneverdig om kanalens eventuelle feilklipping. Etter intervjuet kommer blant annet en dame bort og gir Petterson en god klem. Hun forteller hun heiet på han under programmet.
- Skjer dette ofte?
- Oftere enn før. Her forleden var det en eldre dame på flyplassen som ropte «der er du, gullet» og ga meg en klem. Folk føler jo de kjenner deg. Det er jo bare veldig hyggelig.
Under oppholdet ble hele Norge også kjent med andre ukjente fjes. En av dem er Leif Einar Lothe, bedre kjent som Lothepus. Petterson er full av lovord om sin tidligere gårdskamerat.
- Jeg elsker Lothepus. Han er en utrolig fyr. Hel ved er et uttrykk jeg lærte meg inne på gården, og selve definisjonen på det uttrykket er Leif Einar. Vi har fortsatt masse kontakt og elsker å gå ut sammen - folk blir jo så sjokkert, ler Petterson.
Han legger til at Lothepus er en mann som tør å ha en mening, samtidig som han gjerne tar diskusjonen og lytter om han er uenig.
- Han kom med noen ytringer der inne som jeg ikke var enig i. Etter å ha holdt et 40 minutter langt foredrag med mine meninger om hvorfor han tok feil, reiser Lothepus seg, tar meg i hånden og sier «det er greit. Du har rett». Akkurat det synes jeg er jævlig realt. Han er bare en dust helt til at han hører hva som er riktig, og så går han med på det om det høres logisk ut.
Men det er ikke bare Petterson og Lothepus som har tatt Norge med storm. Romansen mellom Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom kom like overraskende på dem som resten av landet.
- Ingen så den komme, men jeg håper virkelig at de har det bra. Det fortjener de begge.
Uenigheten med TV 2 er nå lagt død, og Petterson er fullt opptatt med å spille inn en ny realityserie for kanalen, «Kjendisrestauranten». Med ti års erfaring fra restaurantbransjen avslører komikeren at det for hans egen del går som en dans på roser. 38-åringen håper også på en ny sesong som dommer i «Skal vi danse», men tiden får vise hva som skjer. I tillegg blir det flere foredrag og nytt sommershow i Stavern.
- Hvor er du om 10 år?
- Jeg drømmer jo om å bli hele Norges Graham Norton. Det har vært en drøm lenge, så det håper jeg skjer. Og så håper jeg at jeg får gitt ut egen musikk og legge ut på turné på et tidspunkt.
- Når du ser tilbake på livet, er det noe du angrer på?
- Det er vel ingenting jeg angrer veldig på, men jeg var kanskje litt for lenge i såkalt natt-TV, men på den annen side har jo det gitt meg en karriere. Uten det hadde Adam ikke visst hvem jeg var, og jeg hadde neppe vært der jeg er i dag. Og så burde jeg fått inn i kontrakten med Farmen at jeg burde ha mat, avslutter Petterson.
Denne saken ble første gang publisert 03/06 2017.