- Tør du møte meg, Northug?

Keep of Kalessin ble kjent for allmennheten da de deltok i Melodi Grand Prix med låten The Dragontower. Bandet kom til finalen hvor de ble nummer tre, men hadde da allerede eksistert i femten år som band.

Underveis har bandet gjennomgått store forandringer i form av utskiftninger av medlemmer. Den eneste som har vært med hele veien er gitarist og låtskriver Arnt Obsidian Grønbech, som også er en ivrig pokerspiller.

Denne saken er levert av Pro Poker Mag Norge.

Fra oppstarten i 1995 til statusen som et veletablert og suksessfullt band har det altså skjedd mye i Keep of Kalessin. Drivkraften i bandet er den samme i form av lederen Arnt, som i tillegg til å skrive låter og spille gitar, også fungerer som produsent, tekniker, manager og turnemanager.

- Men det å være lederen av Keep of Kalessin i dag er vel noe helt annet enn det var i 1995?

- Ja, men det har først og fremst med fokus å gjøre, forklarer Arnt.

- I dag er bandet en jobb mens det før var mer en hobby. Før hadde vi selvsagt et håp om å slå gjennom som band, men nå som det har vært jobb for meg i en del år er innstillingen en helt annen. Jeg er selvsagt heller ikke så ensporet i dag som jeg var da jeg var 17 år. Jeg er mye mer min egen herre og lar meg ikke styre av andre enn meg selv.

- Er det først og fremst fokus og drivkraft som skiller suksessfulle band fra de som aldri slår gjennom?

- Det finnes selvsagt band som har riktig innstilling og gjør det de kan for å lykkes, men som aldri gjør det, sier han.

- Men ofte ser du at det er de bandene som jobber hardest som til slutt lykkes. Du må selvsagt ha litt talent, men det ligger mye hardt arbeid bak et suksessfullt band. Det finnes mange som lager bra musikk, men som ikke er villige til å gjøre det arbeidet som kreves for å få den oppmerksomheten de kanskje fortjener.

- Du ser på band som for eksempel Dimmu Borgir at de har vært villige til å ofre svært mye, inkludert kompiser som de har sparket ut av bandet, for å få bandet opp og frem. Om du skal opp i denne klassen driver du i realiteten en bedrift og du kan ikke ha slackere på laget. Et bandmedlem er selvsagt en viktig del av et band, men det er også en manager og en businesspartner. Alle må gjøre jobben sin for at sluttproduktet skal bli attraktivt nok for publikum.

Hardt arbeid

Fra 2002 og fem år fremover var Arnt en del av livebesetningen til Satyricon.

- Var det her du lærte hva som skulle til for å ha suksess som musiker?

- Ja, jeg lærte definitivt mye av denne tiden, forteller han.

- Det viktigste var kanskje dette med å ha det riktige fokuset og jeg lærte hvordan jeg skulle gå frem fra å være i et band hvor vi håpte at vi skulle oppnå suksess til å bli et band som faktisk gjorde det. Fokus på jobb er viktig og Sigurd Wongraven er meget god på dette. Jeg skjønte etter hvert at jeg kunne gjøre mye av det Sigurd gjorde selv og tok med meg denne innstillingen til Keep of Kalessin og forlot også etter hvert Satyricon for å kunne fokusere fullt og helt på mitt eget band.

LES OGSÅ: Reiseguide til EPT i København

Etter å ha gitt ut to plater på slutten av 90-tallet ble Keep of Kalessin lagt på is noen år før Arnt startet opp bandet igjen i 2003.

Med seg på EPen Reclaim hadde han blant andre Frost fra Satyricon og Attila Csihar fra Mayhem. Utgivelsen ble godt mottatt, men siden Frost var opptatt med Satyricon og Attila returnerte til Mayhem igjen måtte Arnt igjen på jakt etter nye medlemmer.

- Keep of Kalessin har alltid vært et band med veldig høy musikalsk kompetanse i bandet, forklarer han.

- Da jeg skjønte at jeg måtte jobbe videre uten Frost og Attila måtte jeg finne erstattere som kunne bidra til å opprettholde denne kvaliteten, og det klarte jeg også. Vi var et band som kom litt for sent til å få den drahjelpen som black metal-bølgen ga band som holdt på på den tiden og måtte derfor jobbe ti ganger hardere enn mange andre for å slå gjennom. Vi har klart oss relativt bra, selv om vi fremdeles er et godt stykke bak band som Dimmu Borgir, Satyricon og Immortal.

Å leve av å spille metall i Norge er ikke lett. I Keep of Kalessin er det kun Arnt som har bandet som yrke på heltid, mens de andre tar strøjobber i mellom jobben med bandet.

Med den besetningen som er nå har bandet spilt mellom 400 og 500 konserter og det kreves fryktelig mye av alle medlemmene for at ting skal gå rundt.

- Er dette en livsstil det er mulig å holde på med i mange år fremover?

- Ikke på det nivået vi er nå, forklarer Arnt.

- I den posisjonen vi er i nå tjener vi litt penger, men vi kan ikke reise rundt for å spille 100-150 konserter i året uten å ha økonomisk sikkerhet for alle de involverte. Vi hadde egentlig tenkt å ta et rolig år i fjor, men endte allikevel opp med å spille rundt 100 konserter. I år skal vi dog definitivt trappe ned siden vi alle har lyst til å gjøre andre ting. For min egen del er det andre ting enn musikk jeg har lyst til å drive med og det har jeg endelig muligheten til nå.

Keep of Kalessin har lenge vært et band med en høy profil i metallkretser. Inngangen til 2010 skulle gjøre at de fikk en høy profil også hos allmennheten da bandet gjorde suksess i Melodi Grand Prix.

- Har dette hjulpet bandet i ettertid?

- Egentlig ikke, sier Arnt.

- Jeg sa før den første delfinalen at ingenting kom til å endres for bandet om vi ikke vant den norske finalen og gjorde det bra i den internasjonale. Vi fikk selvsagt et oppsving der og da og merket en økende interesse rundt bandet. Men i etterkant tror jeg ikke så mye annet har skjedd enn at vi er bedre kjent blant vanlige folk, som allikevel ikke kjøper platene våre.

LES OGSÅ: Nå er kassa tom

Arnt tror bandet uansett hadde vært akkurat like stort om de hadde droppet MGP og heller brukt tiden på å promotere Reptilian (bandets siste plate, red. anm.).

- Men vi har holdt på så lenge at vår fremste motivasjonsfaktor er å ha det gøy. Når vi er ute på veien og spiller så mye som det vi gjør er det morsomt å kunne få gjøre noe annet. Å reise rundt med showet til VG-lista og spille My Heart is Yours sammen med Didrik Solli-Tangen er ikke noe vi pleier å gjøre, men det var en morsom opplevelse.

Poker

Det første hintet om at familien Grønbech var pokerinteresserte kom da jeg jobbet som livereporter under World Series of Poker for noen år siden.

På vei fra hotellet til turneringsområdet på Rio hørte jeg på Armada og da jeg så over listen over deltagere kom jeg over en nordmann med etternavnet Grønbech. Da jeg litt senere fant han ved bordet måtte jeg selvsagt spørre om han var i familie med Arnt, og det var faktisk broren som spilte Main Event dette året.

- Det var broren min som fikk meg interessert i poker, forteller Arnt.

- Jeg hadde spilte litt som yngre, men da for småpenger. Da Kurt begynte å spille på PokerStars gjorde jeg etter hvert det samme. Til å begynne med spilte jeg kanskje 7-8 turneringer i uken. Plasseringene ble rimelig bra, men innkjøpene var lave og gevinstene derfor små. Det gikk lenge kun i turneringer, men etter hvert prøvde jeg meg også på cash games.

- Det ble dog med forsøket, og nå spiller jeg igjen kun turneringer, sier han og ler.

- For en som lever av å være på veien med bandet blir det kanskje vanskelig å få spilt noe særlig poker når man er på turne?

- Jeg har prøvd å gjøre dette og har lenge hatt veldig lyst til å få dette til, forklarer han.

- I utgangspunktet er det en genial ide å ligge på bussen og spille poker, men internett-tilgangen er dessverre som regel for dårlig og ustabil til å la seg gjennomføre. Det er heller ikke alltid like lett å finne roen når du er på en buss med 24 andre mennesker. Jeg pleier å sjekke ut lokale casinoer når jeg er rundt og spiller og neste gang jeg er i Las Vegas skal jeg definitivt spille der.

- Utfordringen ligger i at når vi er i en by er vi der for å spille konsert og siden de fleste turneringene går på kveldstid kolliderer de ofte med våre egne opptredener. Og om en turnering skulle starte noen timer før vi skal på scenen er det ikke fristende å havne i en situasjon hvor jeg må dra fra finalebordet for å spille konsert.

Opp- og nedturer i Spania

Selv om Arnt Obsidian er mye ute på jobbreiser, får han tid til en liveturnering i ny og ne når han endelig er hjemme og har ferie. Han forteller en historie fra Spania hvor han opplevde både god og dårlig glid:

- Jeg og broren min skulle besøke mamma og pappa som bor i Spania, husker han.

- Vi skulle være der et par dager og etter å ha brukt formiddagen på å reise sov vi noen timer før vi våknet utpå kvelden. Ingen av oss var i form til å gå på byen, men da broren min foreslo at vi skulle dra på det lokale casinoet ble vi enige om at det var en god ide.

-Vi kjørte bort og meldte oss på det som skulle vise seg å være en turnering med et innkjøp på 220 Euro. Vi kom fort inn i flytsonen og noen timer senere hadde Kurt vunnet og jeg ble nummer tre. Totalt ble det en gevinst på 7000 Euro og en glimrende start på ferien!

Å gjøre det bra i pokerturneringer er alltid morsomt, men det å bli slått ut tidlig av turneringer er noe de fleste pokerspillere opplever - og også Arnt:

- En stund senere reiste vi til Alicante for å delte i en ny turnering, forteller han.

- Humøret var bra og vi trodde jo selvsagt at det å spille mot spanjoler var en enkel sak. Vi hadde satt av hele kvelden for å kose oss og spille poker, men da vi kom bort og begynte å spille skulle det fort vise seg at sånn skulle det ikke bli.

- Jeg klarte aldri å finne roen, spilte dårlig poker og ble fort slått ut. Jeg gikk bort til broren min for å hente bilnøkkelen og fikk en liten overhøvling av han for å ha blitt slått ut som førstemann i turneringen. Da jeg kom til parkeringsplassen oppdaget jeg at jeg manglet parkeringslappen og snudde for å hente den. Da jeg kom til inngangsdøren møtte jeg Kurt som hadde blitt slått ut som andremann, kun slått av sin bror!

Hver påske arrangeres Inferno-festivalen i Oslo. Dette er Norges største metallfestival og for noen år siden ble det arrangert et pokerlag hos plateselskapet Indie Recordings hvor pokerinteresserte musikere kunne stille. Det gjorde Arnt, og han fikk æren av å avslutte kvelden på en meget treffende måte for metallfolket:

- Jeg hadde hatt en bra kveld og var vel blant de som satt med mest chips. Vi hadde fått beskjed om at spillet skulle stoppe kl. 21.00 og i kveldens siste hånd fikk jeg utdelt K6. Flopen kom 66Q og de som var til stede snakket om hvor perfekt det ville vært for metallfolket om det kom tre seksere i kveldens siste hånd.

- Jeg hadde jo allerede tre seksere, og da det kom en konge på turn hadde jeg hus og Crown of the Kings (Sang av Keep of Kalessin som dere kan høre nedenfor, red. anm.)! Jeg endte all-in mot to-tre andre spillere og det var stor jubel da jeg viste frem hånda. Denne hånda ble faktisk dokumentert i bladet Mann som hadde en reportasje fra dette pokerlaget og selv om mange tror at den var fabrikert for å lage en god story, var den faktisk ikke det.

Utfordrer Petter Northug

Nå som Keep of Kalessin skal ha et rolig år på konsertfronten, blir det flere muligheter for Arnt til å spille poker.

Som mange andre pokerspillere har også han en drøm om å få spille de store turneringene og han sendte faktisk en e-post til Vi Menn da han fikk høre at Petter Northug ble sponset inn i WSOP av dem.

Her utfordret han skikongen til en pokerduell hvor vinneren skulle få sponsoratet. Han hørte aldri noe fra Vi Menn i denne anledning, men forsikrer oss om at utfordringen fremdeles står!

Interessert i poker? Les flere saker på det nye, norske pokermagasinet ProPokerMag.