Tobarnsfar sporløst borte

(Romerikes Blad) «Hei! Jeg føler meg ikke bra. Deprimert. Følelsene gjør meg gal (...). Unnskyld at jeg ødelegger livet ditt».

Dette er det siste livstegnet kvinnen har fått fra sin ektemann. Tekstmeldingen mottok hun mandag 24. juni klokka 15.45. Nå – 88 dager etterpå – sitter kvinnen fra en kommune på Øvre Romerike igjen som et stort spørsmålstegn. Det samme gjør flere andre på Romerike.

Kripos-tall RB har fått utlevert, viser at 21 personer har status som savnet i Romerike politidistrikt. Disse personene er meldt savnet i tidsrommet 1993 til og med i år. Hittil i 2013 er ni personer meldt savnet i vårt politidistrikt. Totalt 542 personer er savnet på landsbasis i samme 20-årsperiode (se fakta).

– Dagen han forsvant, er brent inn i hodet mitt. Mannen min forlot huset vårt på morgenen, kjørte barna på skolen og reiste på jobb. Alt virket normalt. Klokka 11 forlot han arbeidsplassen. Han skal ikke ha følt seg i form, sier kvinnen RB har valgt å anonymisere for å beskytte henne og de to barna i grunnskolealder.

Verdens beste pappa
Hun hadde vært gift med mannen i et tosifret antall år og beskriver sitt livs største kjærlighet som et forbilde for de to barna. Ektemannen, som kommer fra et europeisk land, forlot familien og en godt betalt jobb i et velrenommert firma i Norge på dagen.

– Han var en læremester for dem. Et forbilde som hjalp dem med leselæring, svømming og alt de trengte i oppveksten. Det er leit for meg at han er borte, men det er enda verre for barna. De har ikke lenger pappaen sin i livet. Det er vondt, og gjør meg uendelig trist, sier 48-åringen.

Hun kikker ned. Øynene blir våte. Tårene triller nedover kinnet. I noen sekunder blir hun helt stille.

– Han var så perfekt som det er mulig å bli. En perfekt mann i livet mitt, sier hun.

– Vi vet at han tok ut en stor mengde penger på Gardermoen, og at han tok bussen, sannsynligvis til Rygge eller Torp. Der stopper alle spor, sier tobarnsmoren.

Men alt håp er likevel ikke ute. Ektemannens mobiltelefon er fortsatt skrudd på. Nesten daglig ringer hun ham.

– Han tar den ikke. Men flere av samtalene blir avvist. Like etterpå er telefonen skrudd av.

Ringes opp fra fasttelefon
Både kvinnen og mannens far opplever også jevnlig å bli oppringt fra et fasttelefonnummer.

– Når vi tar den, hører vi at det er noen i den andre enden. Men personen sier ingenting. Vi vet selvfølgelig ikke om det er han, men har naturligvis et håp om det.

Kvinnen har fått mye hjelp og støtte av en venninne (47). Hun sier til RB at hun virkelig føler med henne i den fortvilte situasjonen.

– Det hele er et stort spørsmålstegn for meg også. Forhold kan ta slutt, og jeg kan forstå at folk av ulike grunner ønsker å komme seg unna. Men å forlate barna sine på denne måten. Det finnes det ingen unnskyldning for, sier venninnen.

Hun kjente den forsvunnede mannen godt.

– Han var stille og rolig. På slutten reagerte jeg på flere ting. Han spurte meg for eksempel flere ganger om hvordan det er å være alenemor i Norge. Jeg er ikke det selv, men han stilte spørsmålene likevel. I tillegg virket han svært opptatt av penger og økonomi, sier 47-åringen.

Kvinnen som har meldt ektemannen savnet forsøker nå å komme seg videre i livet. Hun vil få seg en jobb, og konsentrerer seg om å skape en trygg og sikker hverdag for barna.

– Men de har det vanskelig. Jeg har mer enn nok med å puste og leve nå. Men jeg føler virkelig et ansvar for at de skal ha det bra.

– Hva drømmer du om nå?

– Jeg drømmer om at mannen min skal gi livstegn fra seg. At han skal komme tilbake. Derfor fortsetter vi også å bo på samme adresse. Jeg håper også at denne saken kan føre til at politiet bruker mer ressurser på å finne ham, sier 48-åringen.

– Gjør alt for å finne svar
Politiet plikter alltid å gjøre det de kan for å finne ut hva som er skjedd med en person som er meldt savnet.

Det sier Anders Oksvold fra Kløfta. Han er leder av savnetgruppa i Oslo politidistrikt.

– Det er ikke alle som ønsker å bli funnet, og det er langt fra alltid slik at det har skjedd noe kriminelt når en person forsvinner. Men vårt hovedmål er alltid å finne svar på hva som har skjedd. Opplysninger i en eller annen retning er alltid med å berolige de pårørende, sier Oksvold.

Hvert år blir mellom 700 og 750 mennesker meldt savnet i Oslo politidistrikt.

– Det er like fortvilende hver gang det skjer. Jeg skjønner fortvilelsen kona og de to barna må oppleve i saken RB omtaler i dag. Det er helt forferdelig når noe slikt skjer, sier Oksvold.

Politiet i den aktuelle kommunen mistenker ikke at det har skjedd den savnede mannen noe kriminelt.

– Vi har hatt en dialog med kona, og gjort innledende undersøkelser. Så langt vi ser saken har vi ingen informasjon som tyder på at det har tilstøtt ham noe, eller inntruffet noe kriminelt. Vi har heller ingen indikasjon som tyder på at han er ufrivillig borte, sier lensmannen til RB.

Ifølge kvinnen er det nå innført en «rød alarm» på mannen. Det betyr at han vil bli stoppet om han skulle krysse en landegrense.

Skjønner fortvilelsen
– Men så lenge han ikke har gjort noe kriminelt, er det ingen grunn til at han skal bli pågrepet eller utlevert til Norge, poengterer lensmannen.

– Savnetgruppa i Oslo politidistrikt streber alltid etter å gi svar til folk som har meldt sine savnet. Hva tenker du om det?

– Vi forsøker alltid å hjelpe folk så langt det er mulig, men det avhenger også av omstendighetene. Vi skjønner selvfølgelig at dette er vanskelig og leit for kona og barna, men når vi ikke mistenker noe kriminelt er det et spørsmål hvor langt vi skal strekke etterforskningen, sier lensmannen.

Les flere saker fra Romerikes Blad.