- Tiltak fra land vi ikke liker å sammenligne oss med

Fredag la kulturminister Hadja Tajik frem et forslag til endringer av åndsverksloven som skal gjøre det lettere å stoppe brudd på opphavsretten på internett.

I praksis handler tiltakene om å stoppe fildeling, samt

Tiltakene som innføres er følgende:

1. Rettighetshavere skal gis tilgang til å overvåke fildelingsnettverk og registrere IP-adresser som er med på bruddene på opphavsretten. Datatilsynet har tidligere satt ned foten for dette, men nå sier Regjeringen at det ikke lenger er nødvendig med konsesjon for slik overvåking, kun å melde ifra om at slik aktivitet blir foretatt.
2. Når rettighetshavere har informasjon om IP-adresser som bryter opphavsretten, kan de gå til domstolene og be om navnet til personen som befinner seg bak denne adressen. I praksis betyr det den juridiske eieren av internettabonnementet. Ifølge regjeringen skal ikke terskelen for utlevering senkes fra dagens nivå.
3. Regjeringen foreslår også at internettilbydere skal kunne hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til nettsteder hvor opphavsrett krenkes i «grove tilfeller». Regjeringen melder at terskelen skal være svært høy, og det skal være nettsteder som gjør dette i stort omfang og som åpenbart krenker opphavsretten. En slik avgjørelse skal tas av domstolene.

Les også: Nå skal fildelere overvåkes og saksøkes

Det nye lovforslaget får Venstre-leder Trine Skei Grande til å reagere.

- Vi lever i en digital og global tidsalder, og trenger et lovverk som tar høyde for dette. Mer overvåkning på nett er imidlertid ikke svaret på utfordringene knyttet til opphavsrett, sier Venstres leder Trine Skei Grande i en uttalelse til det nye lovforslaget.

- Proposisjonen hevder å inneholde «balanserte løsninger» i forhold til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet, men har likevel potensielt vidtrekkende konsekvenser på disse områdene, mener Skei Grande.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

- En nærmest umulig oppgave

Hun er spesielt skeptisk til forslaget om bruk av IP-adresser, som både kan forfalskes og vise til feil lovbryter.

- At innhenting og oppbevaring av IP-adresser skal kunne gjøres av private, og at disse aktørene attpåtil kan kreve å få vite hvem som sitter bak adressene, er svært problematisk. En ting er at det er en nærmest umulig oppgave å vite sikkert at eieren av en IP-adresse er identisk med den som eventuelt skal ha brutt opphavsretten, en annen sak er at man med dette grepet overfører myndighet fra politiet til private, sier Skei Grande.

- Hvem som er koblet til en IP-adresse er ikke bevis for skyld. Andre medlemmer i husstanden kan stå bak, eller det kan være andre som har kommet inn på et usikret trådløst nettverk. Dette er et lite treffsikkert virkemiddel, sier Skei Grande.

Det nye lovforslaget sørger i praksis for at Datatilsynets syn blir satt til side, som tidligere har satt ned foten for denne typen aktiviteit.

- Når kravet om konsesjon fra Datatilsynet for å registrere IP-adresser også fjernes gjør dette at rettsstatens prinsipper undergraves ytterligere, sier Skei Grande.

- En ytterliggående handling

Skei Grande reagerer også på at det åpnes for at norske internettilbydere skal pålegges å blokkere tilgang til nettsteder «hvor opphavsrett krenkes». Dette er åpenbart rettet inn på fildeingsnettsider som The Pirate Bay, men kan i teorien omhandle et svært vidt spekter av nettsider.