Tilbake i ringen

The Wrestler. USA 2008. Regi: Darren Aronofsky. Med: Mickey Rourke, Marisa Tomei, Evan Rachel Wood, Ernest Miller

Aldersgrense: 15 år

(SIDE2:) Regissør Darren Aronofsky debuterte med den heftige og eksentriske lavbudsjettsparanoiathrilleren «Pi» og slo for fullt gjennom med det stiliserte og i mine øyne overvurderte dopdramaet «Requiem for a Dream». Før han mistet både anmeldere og publikum med new age-eposet «The Fountain».

Lavbudsjetterte «The Wrestler» er dermed ansett som et velkommet comeback for regissøren. Samtidig som den innebærer en vel så gledelig retur for hovedrolleinnehaver Mickey Rourke, som har vært mer opptatt av boksing og festing enn kvalitetsfilmskuespill siden glansdagene sine på åttitallet.

Filmens hovedperson har da også flere klare likheter med skuespilleren. Randy «The Ram» Robinson var stor fribryterstjerne på det glade åttitallet, og er i dag middelaldrende, pillemisbrukende og nokså mørbanket - både fysisk og psykisk. Et svakt hjerte tvinger ham til å ta et endelig oppgjør med idretten, samt forsøke å gjenopprette kontakten med sin tenåringsdatter og intensivere forholdet med strippersken Cassidy. Men The Ram takler ikke virkeligheten like godt som det mer eller mindre avtalte, men brutale spillet i bryteringen.

Filmens største styrke er at den har en spennende hovedrolle som utgjør en perfekt match for sin innehaver, på en fargerik arena vi har sett lite av på film. Det merkes at karakteren er skrevet for Rourke, som med sin røffe, smått kirurgisk bearbeidede framtoning minner ikke så rent lite om Vince Neil, den festglade sangeren fra det fordums store heavybandet Mötley Crüe.

Marisa Tomei er også glitrende som aldrende toppløsdanserinne med barn og drøm om en ny begynnelse.

Historien er egentlig ganske tradisjonell, men det gjør den ikke nødvendigvis mindre virkningsfull. Både manus og regi vet akkurat hvilke knep som skal tas i bruk for å få massene til å juble - og ikke minst gråte. Randy og Cassidy er på grensen til å bli for åpenbare speilbilder av hverandre, men likevel tror vi på dem - og heier på dem. Både på grunn av nyanserte og sterke skuespillerprestasjoner og en nøktern og presis fortellerstil. Og de nevnte parallellene mellom karakterene er unektelig en vesentlig del av nettopp denne presisjonen.

Jovisst, «The Wrestler» er en sårt etterlengtet opptur for både Rourke og Aronofsky. Velkommen tilbake.