- Til minne om pappa og mamma
Åpenhjertig intervju om å miste en forelder.
– Man får et helt annet perspektiv på ting. Jeg sluttet å bry meg om bagateller, sier Eivind Standal (19) til BA.
Han mistet sin far til kreft i 2011 og vi møter ham hos Kreftforeningen. Med er Eirik Søfteland (25) som også har mistet en forelder til kreft.
Eivind som er russepresident ved Danielsen Videregående skole, er svært engasjert i Kreftforeningens aksjon; Krafttak mot kreft.
– Det er en viktig sak og jeg ønsker å bidra til at andre kan slippe å oppleve det jeg har opplevd, sier han.
REFLEKTERT UNGDOM
Faren til Eivind døde i en alder av 46 år. Eivind var da 16 år og gikk i 10 klasse på ungdomsskolen. Han mener opplevelsen av å miste faren har gjorde han til en mer reflektert ungdom.
– Jeg måtte gjøre meg noen tanker rundt livet og døden. Det var ikke alltid like lett, sier Eivind.
Eirik er enig. Han mistet sin mor for syv år siden etter flere år med kreftsykdom. Gjennom tenårene var kreft en naturlig del av hans hverdag.
– Jeg vil si man blir tvunget ut i noen tanker som ungdommer flest ikke blir. Man vokser på det, men blir ikke nødvendigvis voksen, sier han.
Han ler godt og mener selv han aldri har blitt voksen. Han planlgger heller ikke å bli det med det første.
– HUMOR ER VIKTIG
Eirik ble i fjor kjent som finalist i «Idol» hvor han kom på andre plass.
Han opptrådte i går på Vinterlydkonserten i forbindelse med aksjonen. Han forteller åpenhjertig om tapet av moren som døde, bare 47 år gammel.
Familien hadde en normalisert hverdag til tross for sykdommen. Selv om hun mistet håret og etter hvert ble preget av sykdommen var humoren på plass i familien. Eirik forteller om en mor som var sprek til det siste.
– Hun var opptatt av å se bra ut og hadde alltid på seg parykken når hun skulle ut. For eksempel var hun på kjøpesenteret bare to uker før hun døde, sier han.
Eirik var lenge klar over at moren skulle dø.
– Når man har levd med sykdommen over så lang tid, kommer man til et punkt hvor man har akseptert det, sier han.
LOV Å VÆRE GLAD
Eivind synes det vanskeligste var en følelse av forventing til hvordan han håndterte sorgen.
– Noen dager var jeg trist, mens andre dager var jeg mer glad. Det er ikke nødvendig å være trist hele tiden selv om man er i sorg, sier han.
– Jeg følte ofte jeg måtte trøste andre, skyter Eirik inn.
Han forklarer videre at sorgprosessen startet lenge før moren døde.
– Døden ble på en måte en lettelse, som jeg unnet henne etter så mange år. Selv om det høres veldig rart ut, sier han og trekker på skuldrene.
STERKE INNTRYKK
Begge ønsker de å huske foreldrene for personen de var før sykdommen. Likevel er kreften en del av historien og har dermed også sin naturlige plass i minnet.
– Det er et sterkt inntrykk man sitter igjen med. Jeg vil jo ikke glemme, men samtidig så må jeg legge det bak meg, forklarer Eivind.
Han synes det er viktig å ikke ha dårlig samvittighet om man har dager hvor man er glad.
– Det er ikke godt for noe. Man må gjøre det beste ut av situasjonen og ta èn dag av gangen, legger Eirik til.