«Farmen»-Robs tøffe oppvekst i USA

Farmen-Robs drama: En uskyldig snøballkrig endte med drap

En uskyldig snøballkrig hjemme i Boston endte med at Robert Scott så barndomsvennen bli drept. Nå åpner «Farmen»-deltageren opp om sin dramatiske oppvekst.

RØFT MILJØ: - Det var som en krigssone, sier Robert Scott om oppveksten i East Boston i USA i et tungt kriminelt og farlig nabolag.
RØFT MILJØ: - Det var som en krigssone, sier Robert Scott om oppveksten i East Boston i USA i et tungt kriminelt og farlig nabolag. Foto: Svein Brimi
Sist oppdatert

Fra første stund inne på årets «Farmen»-gård, har den høylytte bussjåføren Robert Scott (54) satt sitt tydelige preg på årets sesong.

Med sin brede amerikanske aksent, glimt i øyet og rocka klær, har vi sett ham komme med en lang rekke humoristiske kommentarer og påfunn som har fått gjengen inne på gården til å brøle av latter.

– Jeg skjønte ingenting av hva jeg var med på i starten. Det var en sjokk-overgang, for jeg har aldri sett «Farmen» på TV før jeg ble med selv. Jeg forventet å slappe av, kose meg, drikke kaffe og bade. Jeg lærte at tungt arbeid ikke er noe for meg, men at det må gjøres, sier Rob til Her og Nå og fortsetter:

– Den første uken var det helt jævlig. Jeg gikk til storbonden og sa: «Velg meg til førstekjempe. Jeg vil komme meg til helvete vekk herfra». Men da jeg faktisk ble valgt, våknet beistet i meg. Da ble konkurranseinstinktet vekket og jeg var klar for å stå løpet ut.

<b>LURING:</b> Rob savner mat under Farmen og tillater seg noen ekstra egg og litt annet godt innimellom.
LURING: Rob savner mat under Farmen og tillater seg noen ekstra egg og litt annet godt innimellom.

Allerede før «Farmen» var Rob stor stjerne blant ungdommen. Under navnet «Norwayrob», har han 1,2 millioner følgere på TikTok.

TikTok-stjerne

Sønnen Christopher filmer sin far mens han gjør de mest elleville ting som bussjåfør. Nå som han i tillegg har vært å se i «Farmen», har enda flere fått øynene opp for den karismatiske amerikaneren.

– Jeg er en ekte og ærlig person og ønsker at ungdommen skal bli inspirert av meg. Selv om jeg har vært gjennom masse dritt i livet mitt, har alt fått meg til å bli den jeg er i dag.

– Folk elsket måten jeg var på TikTok og sa: «Livet ditt er så perfekt. Du er alltid glad». Da ble jeg sånn: «Stopp en hal». Jeg elsker positive tilbakemeldinger, men jeg vil ikke at 15-åringer skal tro at jeg lever et perfekt liv og er glad hele tiden. Ingen er perfekte, og ingen har det bra hele tiden, medgir han.

Her og Nå møter «Farmen»-deltageren hjemme i Salhus litt nord for Bergen sentrum. I et koselig, hvitt trehus bor han med kona gjennom 28 år – Beate. Hunden Tarsha, som ifølge familien er både blind og døv, kommer og hilser på.

Barna Christopher (27), Michelle (26) og Julia (20) bor fortsatt hjemme, selv om eldstedatteren er i ferd med å flytte hjemmefra den dagen vi er på besøk.

REDNING: Da Rob mistet lillebroren Shane for åtte år siden, gikk han inn i en depresjon. Senere mistet han også brødrene Kreg og Anthnoy og mistet all livsgnisten. Redningen ble å lage TikTok-videoer sammen med sønnen.
REDNING: Da Rob mistet lillebroren Shane for åtte år siden, gikk han inn i en depresjon. Senere mistet han også brødrene Kreg og Anthnoy og mistet all livsgnisten. Redningen ble å lage TikTok-videoer sammen med sønnen. Foto: Svein Brimi

Les også: Slik er Marit Bjørgens nye liv

Tung oppvekst

Det idylliske nabolaget like ved sjøen står i sterk kontrast til stedet Rob selv vokste opp – i Boston sammen med tre brødre, en søster, mor og far.

– Det området vi bodde i var et sted alle visste at de ikke skulle dra til. Jeg vokste opp i en gate som het Shirley Avenue, der det var gjengkriminalitet, prostitusjon og masse narkotika, forteller han.

Rob avbildet sammen med en annen venn i Boston som ungdom.
Rob avbildet sammen med en annen venn i Boston som ungdom. Foto: Privat

– Det var en krigssone. Det var mange kriminelle der, og jeg kjente dem alle – og elsket dem alle. Jeg var alltid mest interessert i sport og damer, men ble selvfølgelig også fristet til mye. Jeg er ingen engel og har gjort så å si alt unntatt heroin. Jeg har vært gjennom mye i livet, legger han til.

Roberts far var i mafiaen, en såkalt mektig og fryktinngytende «goodfella». I mange år drev han en bar, og allerede fra Rob var 10–11 år fikk han servert øl av farens kriminelle kolleger i puben. Dop og vold var dagligdags og en helt naturlig del av hverdagen.

Som 16-åring var han ute og lekte snøballkrig med lillebrødrene Shane og Kreg og vennen Eddie. Da opplevde Rob noe han beskriver som en skikkelig «wake up call».

MAFIASØNN: - Da jeg vokste opp, kunne jeg ikke gråte og vise følelser. Faren min var tøff. Han var en respektert "goodfella" som ikke viste noen form for sårbarhet, forteller Rob.
MAFIASØNN: - Da jeg vokste opp, kunne jeg ikke gråte og vise følelser. Faren min var tøff. Han var en respektert "goodfella" som ikke viste noen form for sårbarhet, forteller Rob. Foto: Svein Brimi

– Vi kastet snøballer frem og tilbake på hverandre, og så kastet vi også på en bil. Det var en stor Cadillac, så vi snakker om en «pimp car». Det kommer en stor fyr ut av bilen, og vi la på sprang alt vi orket. Brødrene mine og jeg klarte å hoppe over et gjerde, men Eddie rakk det ikke. Mannen tok ham igjen, og dro frem en pistol. «Pang», rett i hodet – og Eddie døde rett foran øynene mine.

Rob og brødrene klarte å hoppe over enda et gjerde og søkte dekning under en terrasse. Kameratens drapsmann fulgte etter og kom nærmere og nærmere Rob og brødrene.

– Mens vi satt der, så vi mannen gå forbi oss. Leggen min ble varm fordi jeg tisset på meg av frykt. Det var sånn: «Velkommen til livet», forteller han.

– Hvordan preger denne hendelsen deg?

– Jeg kan snakke om det i dag, men det tok mange år før jeg klarte det. Det var utrolig skummelt. Som å se en film i «slow motion». Det er noe du aldri glemmer. Og det er bare en av mange ting jeg opplevde. Jeg har sett flere venner bli skutt, sett mennesker hoppe i døden ut av vinduer, begå selvmord på ulike vis og ta overdoser.

Skrekkhendelse

I familien snakket de aldri om følelser. Faren var tøff, og Rob satt aldri på pappaens fang eller hørte ham si at han var glad i familien.

Som 17-åring våknet Rob av skudd inne i huset og faren som skrek mot to innbruddstyver. Han fikk hjulpet lillebrødrene ut av vinduet mens han selv gjemte seg skrekkslagen under sengen og hørte nye skudd.

FULL KLAFF: - Jeg var på helgetur i Boston med to svenske venninner. Så traff vi hverandre i et fotgjengerfelt, og da var det gjort. Vi holdt kontakten, og allerede helgen etter var han på besøk hos meg i Connecticut, forteller Beate som var au pair i USA.
FULL KLAFF: - Jeg var på helgetur i Boston med to svenske venninner. Så traff vi hverandre i et fotgjengerfelt, og da var det gjort. Vi holdt kontakten, og allerede helgen etter var han på besøk hos meg i Connecticut, forteller Beate som var au pair i USA. Foto: Privat

Da han to uker senere satt i baksetet mens faren kjørte, forsøkte han å ta opp at han slet med de vanskelige inntrykkene.

– Jeg sa: «Pappa, jeg får ikke sove, for jeg har mareritt der jeg ser de samme tingene om og om igjen». Han lente seg over til passasjersetet, tok opp en avis og sa: «Åpne opp på side 16».

– Der sto det at to kriminelle rusmisbrukere ble funnet fastbundet og drept i en bil. «Du trenger ikke å bekymre deg mer for det», sa faren min. Det var første og eneste gang jeg tok opp noe sånt med ham. Jeg spurte ham ikke noe mer etter dette, sier han.

Les også: Stig-André Berge om drapssjokket: – Vi må bære dette med oss for alltid

Forelsket i bergensjenta

Da Rob møtte bergensjenta Beate i et fotgjengerfelt i Boston i 1992, var de begge solgt.

Året etter giftet de seg i Norge og startet et nytt familieliv sammen hjemme i Salhus da Christopher kom til verden.

PARADIS: i 1993 flyttet Rob med Beate til Bergen. - Det var paradis! Vi hadde en utsikt og bodde på en måte som tidligere bare hadde sett i Disney-filmer. Det var så vakkert. Jeg hadde bestemt meg å aldri la barna mine vokse opp i USA, forteller han.
PARADIS: i 1993 flyttet Rob med Beate til Bergen. - Det var paradis! Vi hadde en utsikt og bodde på en måte som tidligere bare hadde sett i Disney-filmer. Det var så vakkert. Jeg hadde bestemt meg å aldri la barna mine vokse opp i USA, forteller han. Foto: Svein Brimi

– Jeg kunne ikke la mine egne barn vokste opp i samme miljø som meg, sier Rob.

I dag er det bare søsteren og Rob som lever av de fem søsknene. Brødrene Shane, Kreg og Anthony har alle gått bort som følge av rus i løpet av de siste åtte årene.

– Jeg hadde vært død hvis jeg hadde blitt boende i USA. Jeg regner med det, for alle de tre brødrene mine er døde – og vi gjorde alt sammen. Da ville vi også ha dødd sammen. Det er jeg nesten helt sikker på, reflekterer han.

Lillebroren Shane var den første som døde for åtte år siden, og Rob fikk en sterk sorgreaksjon. Etter hvert som de to andre brødrene også gikk bort, utviklet han en depresjon. Når han ikke var på jobb som bussjåfør, lå han bare hjemme i sengen.

– Det som var jævlig for meg, var at jeg inni hodet hele tiden hadde lyst til å gjøre ting. Jeg hadde lyst til å være den morsomme, utadvendte og sosiale mannen jeg alltid har vært. Det var hele tiden et lite lys inni meg, men jeg lå langt nede i mørket.

<b>ENDELIG HJEMME IGJEN:</b> – Pappa er den største støttespilleren i verden. Hvis jeg er usikker på noe så sier han: «Hvis det gjør deg glad, gjør det». Han gir gode og kloke råd, og veileder oss fint. Han er smart og har alltid vært en god far, sier eldstedatter Michelle. Her holder Rob et godt grep om henne, Julia, Christopher og kona Beate.
ENDELIG HJEMME IGJEN: – Pappa er den største støttespilleren i verden. Hvis jeg er usikker på noe så sier han: «Hvis det gjør deg glad, gjør det». Han gir gode og kloke råd, og veileder oss fint. Han er smart og har alltid vært en god far, sier eldstedatter Michelle. Her holder Rob et godt grep om henne, Julia, Christopher og kona Beate.

– Jeg er så spontan at jeg var redd for å gå opp på fjellet bak huset mitt. Der er det et stup som går rett ned. Jeg sier ikke at jeg ville gjort det, at jeg var suicidal. Men tanken var der. Jeg tenkte: «Jeg er så spontan og dum at jeg en dag kunne ha hoppet», sier han.

Redningen ble videosnuttene han og Christopher laget sammen.

Plutselig kunne de sitte og få latterkrampe sammen, og Rob merket at de spredte glede til andre. Da TV 2 ringte og ville ha bussjåføren med i «Farmen», begynte han å trene jevnlig og legge om kostholdet som forberedelser til gårdslivet.

<b>RASTE NED I VEKT:</b> – Jeg begynte å gråte da jeg så meg selv i speilet etter «Farmen», for jeg lo så mye av det jeg så. Det var komisk, men jeg ble også litt skremt – for vektnedgangen skjedde ganske raskt, sier han om de nesten 30 kiloene har mistet inne på gården.
RASTE NED I VEKT: – Jeg begynte å gråte da jeg så meg selv i speilet etter «Farmen», for jeg lo så mye av det jeg så. Det var komisk, men jeg ble også litt skremt – for vektnedgangen skjedde ganske raskt, sier han om de nesten 30 kiloene har mistet inne på gården.

Vektnedgang

Etter «Farmen»-opplevelsen er livsgnisten tilbake, og Rob føler seg som sitt gamle jeg igjen – bare 27,5 kilo lettere enn han var før oppholdet.

– Det føles fantastisk. Jeg begynte å gråte da jeg så meg selv i speilet etter «Farmen», for jeg lo så mye av det jeg så. Mitt beste råd til mennesker som har angst, sliter med depresjon eller føler seg trøtte og dritt, er bare å bare gå løs på det å spise riktig, bevege kroppen og trene jevnlig. Det gir deg den beste følelsen i verden, smiler han.

SKAPTE LIV: Rob skilte seg tidlig ut på årets «Farmen»-gård og har funnet på mange sprell. Her sammen med sin gode venn «Mama G».
SKAPTE LIV: Rob skilte seg tidlig ut på årets «Farmen»-gård og har funnet på mange sprell. Her sammen med sin gode venn «Mama G».

Familien forteller at de er glade for at Robert i dag er både gladere og sunnere. Selv om mange vil ha en bit av ham etter «Farmen», er han mer til stede i livet til sine nærmeste nå.

– Familien min betyr alt for meg. Det er det eneste som virkelig betyr noe i livet. Alt som skjer utenom familien min, er bonus, smiler den populære «Farmen»-deltageren.

Denne saken ble første gang publisert 12/11 2021, og sist oppdatert 15/11 2021.

Les også