Tidenes norske filmstunt

Nedtelling etterfulgt av et voldsomt drønn før en allerede totalvraket politibil fyker som et prosjektil ut i luften og nedover en bratt skrent over Tyrifjorden i Buskerud. Da bilen sneier tretoppene og lander med et brak, bryter applausen løs fra filmteamet og andre skuelystne.

Tre menn fra Storbritannia – stuntingeniørene Brian Nauton, Ian Clark og Andy Martin – er spesielt fornøyd. Det er de som har rigget og utført stuntet som blir åpningsscenen i spillefilmen ”Hodejegerne” basert på boken til forfatter Jo Nesbø med samme navn.

–Blant de mest spektakulære stunts vi har gjort, gliser de tre karene fra selskapet Bickers som til sammen har drevet i stuntbransjen i 38 år og som i hovedsak har Europa som tumleplass. – Vår spesialitet er å gjøre farlige ting ufarlige og få ufarlige ting til å se farlige ut, forteller de.

Filmprodusent Asle Vatn fra Friland produksjon AS smiler også fra øre til øre. – Jeg er ganske sikker på at det aldri har vært gjort et dyrere stunt enn dette i norsk film noen gang, forteller han. – Denne scenen skal åpne filmen og vil helt sikkert bli øyeblikket alle kommer til å huske.

Mye logistikk

Det ligger mye logistikk bak stuntet. Det første vi ser da vi begynner på stigningen opp Dronningveien mot Krokkleiva er en tropp fra Røde Kors. For sikkerhets skyld.

Mer moro fra Side3:

På settet løper folk fram og tilbake og snakker norsk, svensk, dansk og engelsk. Cirka 35 i full jobb for å lage en scene som vil rulle i sakte film over lerretet og likevel bare fylle noen sekunder av spilletid. – Men det er viktige sekunder, presiserer Vatn.

Vakter i gule vester dirigerer trafikken og holder skuelystne på noenlunde trygg avstand mellom kabler og kameraer, koldtbord og kjøretøyer. Rundt omkring ligger istykkerrevne dukker og løse kroppsdeler i naturtro størrelse. En arm her, en fot der.

Manustro

Langs den smale veien som utgjør settet står tre politibiler – alle totalvraket på nøyaktig samme måte. Sjefen for stuntingeniørene, Brian Nauton bruker en traktor til å dra en av de smadrete politibilene fram til utskytningsrampen. Innen det store øyeblikket finner sted har det samlet seg både skuelystne og spesielt inviterte gjester. En siste sjekk av manus: ”Politibilen – en 1989-modell Volvo 740,– som allerede var totalvrak – seilte over veien, høyt over autovernet og falt ned mot grantrærne som sto tett langs elva i bunnen av skråningen”, skriver Jo Nesbø.Stuntet er tro mot manus.

Bakgrunnen for denne fatale luftseilasen er at historiens hovedperson Roger, Norges mest vellykkede hodejeger, bestemmer seg for å stjele et maleri verdt over hundre millioner kroner fra en klient for å bli kvitt sine økonomiske problemer. Han bryter seg inn hos klienten, men oppdager noe som gjør at han snart blir jaktet på. Da går det som det må: det blir hodejakt på hodejegeren. Og det er denne jakten som ender her.