Tid for kjærlighet

Publisert

About Time - Storbritannia 2013. Regi: Richard Curtis. Med: Dohmnall Gleeson, Bill Nighy, Rachel McAdams, Tom Hollander, Lindsay Duncan, Lydia Wilson, Richard Cordery

Aldersgrense: 7 år (egnethet: ungdom/voksen)

Som manusforfatter av filmer som «Fire bryllup og en gravferd», «Notting Hill» og «Bridget Jones dagbok», ble Richard Curtis kongen av britiske romantiske komedier, og med «Love Actually» inntok han selv registolen. Etter denne bevegde han seg imidlertid ut på mer ukjent hav med «The Boat That Rocked», en lite vellykket ensemblekomedie om en båtbasert radiokanal på det gyngende sekstitallet.

Sikkert ikke uavhengig av dens manglende suksess, har Curtis nå funnet det på tide å returnere til romantisk komikk. Men «About Time» er ikke en helt typisk «gutt møter jente og forviklinger oppstår»-komedie, all den tid den har en «Dr. Who»-inspirert vri.

På sin 21. bursdag blir nemlig filmens hovedperson Tim (Domhnall Gleeson) innlemmet av sin far (Bill Nighy) i (den mannlige delen av) familiens store hemmelighet, som går ut på at mennene i slekta har evnen til å reise i tid – om enn kun tilbake til øyeblikk i sitt eget liv. Alt Tim behøver å gjøre, er å gå inn i et skap eller annet mørkt rom, lukke øynene og tenke seg tilbake til en ønsket, tidligere opplevd situasjon.

Dermed får Tim muligheten til å gjøre ting på ny til perfeksjon, hvilket blir til hjelp når han kludrer til et i utgangspunktet fortryllende møte med den sjarmerende amerikanske jenta Mary (Rachel McAdams). Han lærer imidlertid snart at tidreisene ikke utelukkende har konsekvensene han ønsker seg, da manipulasjonen av begivenheters gang også kan ha dramatiske innvirkninger på livene til folkene rundt ham.

Til å være en film om tidsreising, henger «About Time» seg overraskende lite opp i selve tidsreisingen og dens logikk. Riktignok har tidshoppene en sentral funksjon i fortellingen, men vel så viktig er den romantiske delen, samt de mer hverdagslige utfordringene Tim møter etter hvert som han og Mary innleder et forhold. For selv om «About Time» har et overnaturlig utgangspunkt, benytter Curtis det først og fremst til å formulere et budskap om å ta vare på de magiske øyeblikkene vi alle opplever i hverdagen. I tillegg til at han er vel så interessert i filmens far/sønn-forhold som i det romantiske plottet.

Dette gjør riktignok at filmen kan oppleves noe ufokusert. Det er litt frustrerende at reglene for tidsreising virker tilfeldige og inkonsekvente, og manuset kunne nok med hell ha gitt sin hovedperson mer dramaturgisk motstand. Her finnes hendelser og situasjoner som enkelt kunne fått mer alvorlige konsekvenser, og som dermed kunne tilført historien mer etterlengtet tyngde og dybde.

Om humoren må det dessuten sies den ikke alltid treffer like godt, og at det muligens er på tide at britisk humor tar et skritt vekk fra pinlighet og «awkwardness».

Samtidig er «About Time» en sjarmerede og hjertevarm film det er vanskelig å direkte mislike. Det hjelper i så måte at Domhnall Gleeson i rollen som Tim og Rachel McAdams som Mary har en smittende og troverdig kjemi, og at alltid severdige Bill Nighy er tildelt farsrollen.

Til tross for at han neppe har forløst materialets fulle potensial, kommer Richard Curtis her med en sympatisk og velkommen oppfordring om å ta seg tid til dem som står en nær. For det er jo ikke alle forunt å få oppleve livets mange små øyeblikk av stor kjærlighet om igjen.