The American Way

Noen ganger må man ta et oppgjør med egne fordommer. Jeg har for eksempel måttet ta et oppgjør med mitt eget forhold til tysk fotball som jeg tidligere har definert som «maskinfotball spilt av roboter i et grått land fullt av høyblokker, støv og grå mennesker med hemmelige fetisher». Det siste stemmer selvsagt fremdeles, men jeg må medgi at «nye Tyskland» med unge, spennende spillertyper og en liga som satser på høy standard og billige billettpriser fikk meg til å utbasunere «faen, jeg liker tysk fotball» tidligere i år.

På liknende vis kan jeg ha ymtet frampå om at jeg ikke er spesielt glad i alkohol fra USA. Ølet deres er noe skvip, vinproduksjonen en vits og bourbon er bare en billig etterligning av whisky. Nå hadde jeg kjæreste i 2004, så jeg led meg gjennom filmen «Sideways» om amerikansk wine country, og lot meg overtale til å drikke amerikansk pinot noir i noen måneder etterpå, men bortsett fra det har jeg greid å styre klar av amerikansk øl og brennevin det meste av mitt liv. Helt til nå.

Salget doblet på fem år

Igjen er det amerikansk fiksjon som skulle til for å lokke meg til å prøve noe nytt. I TV-serien Mad Men portretteres USA på 50-tallet, da menn fortsatt var menn, kvinnene var assistenter, elskerinner eller hjemmeværende koner, og ingen arbeidsdag var fullstendig uten rikelige mengder bourbon. Jeg er nok ikke den eneste som har sett på denne serien, sukket og tenkt at ting var så mye bedre før, og plutselig virket ikke et glass bourbon med masse is som en dårlig idé lenger. Spesielt ikke i arbeidstida. Så da tilbudet om å lære mer om bourbon-merket Maker’s Mark deiset ned på pulten min en tidlig morgen, var jeg slett ikke vanskelig å be.

- Du er ikke den eneste som har blitt påvirket av Mad Men. Faktisk har salget av bourbon blitt doblet i løpet av de siste fem årene, forteller Jonatan Östblom-Smedje, Distillery Diplomat (!) for Maker’s Mark. Han forteller at det hovedsakelig er Jim Beam som utgjør det meste av salget i Norge, men fra og med denne måneden er også Maker’s Mark å finne i basisutvalget til Polet.

- Det er en litt dyrere bourbon, men regnes også som en bedre whisky, sier han.

Usnobbete whisky

Bourbon er som man kan tenke seg, en relativt usnobbete variant av whisky. Det er ikke så mye snakk om røyksmak eller lagringsstid som for skotske varianter, faktisk skal bourbon helst ikke bli for gammel, forteller Jonatan.

- Vi snakker om overmoden bourbon, og det er ikke noe godt. All bourbon fra Maker’s Mark er mellom seks og sju og et halvt år, forklarer han.

Og der skotsk whisky lagrer fatene med whisky i kjellere med konstant temperatur, er framgangsmåten for bourbon at de rulles omkring inne i lagringshus med enorme temperaturforskjeller.

- Det kan være 20 grader forskjell øverst og nederst i samme huset, forteller Jonatan.

Særamerikanske regler

Men selv om de altså har styrt klar av all snobbete tilnærming til det å lage whisky, så er det selvsagt en rekke særamerikanske regler som gjelder når man skal lage bourbon. Den må selvsagt lages i USA. Aller helst i Kentucky, men det er ikke lenger en regel. Navnet Bourbon stammer fra et fransk slott, Chateau Bourbon, og Kentucky er kjent for å ha en rekke franske stedsnavn. Bourbon county var et område nord i Kentucky, og da de fikk rykte på seg for å lage så god whisky ba folk om whisky from Bourbon. Og sånn gikk det altså til at whiskyen fikk sitt navn. I dag holder det at det er whisky som er laget på mais (minst 51 % skal være det) og den skal være lagret på nye eiketønner. Dette siste er et resultat av «The Union» så klart, fagbevegelsen, som mente at det var bra for amerikanske arbeidsplasser at det stadig vekk må lages nye tønner. De gamle tønnene sendes til Europa, og blant annet skotsk whiskyproduksjon, hvor reglene ikke er så strenge.

- I tillegg skal altså tønnene brennes inni før whiskyen helles oppi. Dette stammer egentlig fra da båtene fraktet whisky ned over elvene i Kentucky. Tønnene måtte jo brukes til noe, så de fraktet gjerne fisk i dem opp igjen. Da måtte man brenne vekk fiskerestene og lukta, forteller Jonatan.

Det var også herfra man skjønte at whiskyen ble litt bedre om man lot den stå litt, etter at en båt fullastet med bourbon ble stående fast i et halvt års tid.

- Da de smakte på den, merket de at den var bedre enn den hadde vært og skjønte at den godt kan lagres litt, forklarer «bourbondiplomaten».

Masseproduksjon

Bourbons dårlige rykte stammer først og fremst fra forbudstida og andre verdenskrig.

- Etter at forbudstida var over fikk mange det veldig travelt med å få masse whisky i produksjon og ut på markedet, og resultatet var at de fikk et dårlig rykte. Det samme skjedde igjen etter andre verdenskrig, da amerikanske produsenter hadde lagt ned produksjonen. Churchill tenkte jo omvendt, at de skulle tjene penger til krigføringen ved å fortsette all produksjon som før, forteller han.

Dermed flommet markedet igjen over av dårlig, kortlagret amerikansk whisky, og de har slitt med ryktet sitt siden den gang.

- Men siden 1980 har produksjonen økt jevnt og trutt, og de siste årene har vi altså hatt en dobling av salget i Norge, og merkbar økning over resten av verden som en følge av Mad Men. Nå har bourbon også kastet seg på bølgen av smaksatte bourbon, men den skal selvsagt aller helst drikkes bar. Du kan ta den som shot, den kan drikkes til kaffe, eller du kan helle på soda eller masse is. Det er ikke noe sånn «to dråper vann for å få fram smaken» her. I Kentucky blir det oppimot 40 grader om sommeren, da er det helt greit å helle på med is, slår Jonatan fast.

Maker's Mark

Nå er det imidlertid nok snakk. Det nærmer seg lunsj, og det er på høy tid å prøve varene. Vi får et glass sprit som ikke er lagret, en såkalt white dog, en overlagret versjon, en ett år gammel whisky og en vanlig Maker’s Mark som altså er mellom seks og sju og et halvt år. I tillegg får vi smake en Jim Beam til sammenligning.

Klokka 12 på formiddagen er det meste med alkohol i ganske godt, men vi holder en liten knapp på Maker’s Mark. At den kommer i en flaske med hånddyppet voks over korken trekker opp opplevelsen, og til slutt får vi vokse vår egen flaske. Før jeg vender nesen mot kontoret og irriterer meg lett over at jeg verken har sekretær, eget kontor eller en pakke kubanske sigarer som venter på meg. Men heldigvis har jeg en flaske bourbon, tenker jeg mens jeg